HYTTESTIL

HYTTESTIL: Torvtak med grønt gress er fortsatt det mest vanlige i Hytte-Norge. (Foto: Bjørn-Owe Holmberg/Samfoto/NTB scanpix)

Nå satses det på hyttetak

Torvtak med grønt gress har vært brukt i Norge i flere hundre år.

GRESS

GRESS: I Norge er torvtak en gammel tradisjon som holdt seg lenger i grisgrendte strøk enn i byene. (Foto: Orsolya Haarberg/NN/Samfoto/NTB scanpix)

BERGKNAPP

BERGKNAPP: Moderne hus med sedumtak kan om noen år bli et vanligere syn enn det er i dag. (Clive Nichols/Eurasia Press/Corbis/NTB scanpix)

GRØNN LUNGE

GRØNN LUNGE: Dette er et sedumtak i Croydon sør for London.

TØRKESTERKE

TØRKESTERKE: Sedumtak er det mest brukte av grønne tak på boliger, næringsbygg og garasje. (Foto: Science Photo Library/NTB scanpix)

Fakta

  • Felles for alle typer levende tak er at de ikke bør legges på tak med en hellingsgrad som er brattere enn mellom 25 og 30 grader. Sedumtak brukes ofte på flate tak eller tak med en hellingsgrad opptil 20 grader. Torvtak, samt Bio-Tak fra Grimstad-firmaet Grønn Vekst, legges ofte på hyttetak med en takhelling på opptil 28 grader. Er det brattere, må taket sikres, for eksempel med lekter eller netting.
  • Grønne tak er ansett som miljøvennlige, særlig for miljøet i byene hvor det kan være langt mellom de grønne lungene. Noen av fordelene er at grønne tak binder CO2 og samler opp støv og regnvann. I tillegg øker det luftfuktigheten i byen. Dessuten fungerer det som en biotop for smådyr, som også er bra for fuglelivet.
  •  København er det påbud om at bygninger over en viss størrelse skal ha grønne tak hvis takvinkelen ikke overstiger 28 grader. Byens myndigheter ønsker seg 325.000 kvadratmeter med grønne tak innen 2015. London, Berlin, Chicago og Toronto er eksempler på andre byer hvor det er vedtatt lignende bestemmelser. Noen steder gis det subsidier til dem som velger å anlegge grønne tak.
  • I Oslo har kommunen besluttet at halvparten av Barcode-bygningene i Bjørvika skal ha grønne tak. Veolias miljøanlegg i Groruddalen i Oslo har Nordens største grønne tak, på 28.000 kvadratmeter.

– Jeg vil anta at 85 prosent av hyttene i Norge har torvtak, sier Jouko Kilpimaa, leder i Norske Torvtakkonsulenters Forening (NTKF).

Facebook-knapp kommer her

Spesiallaget

Kilpimaa legger selv torvtak, for det meste på hytter i Trysil.

– Noen boliger har det også blitt med årene, men torvtak er en typisk hyttestil. Det har riktignok en god funksjon på alle hus. Torvtaket gjør det svalere innendørs om sommeren, og er varmeisolerende om vinteren, forklarer han.

Kilpimaa understreker at det ikke bare er å hente torv fra myrområder og legge på taket.

– Torven vi bruker er spesiallaget til tak. Den er dyrket på en spesiell måte som gjør den lettere, næringsrik for gresset og bra for de riktige mikroorganismene, fastslår NTKFs leder.

Fra hytte til by

Torvtak med grønt gress har vært brukt i Norge i mange århundrer. De siste årene har mange storbyer i Europa, USA og Canada innført påbud om grønne tak, særlig på større bygninger. Årsaken er at forskerne er enige om at det er miljøvennlig.

Her til lands er sedumtak – med bergknapp-planter på toppen – mest brukt som grønne tak i byområdene. Det største grønne taket i Norden er et sedumtak i Oslo.

Reiersøl Planteskole i Aust-Agder og ZinCo Norge, som holder til i Bergen, er blant dem som selger tak med planter i den tørkesterke sedumslekten.

– En del av det vi selger brukes på private hus. Men foreløpig går det meste til større næringsbygg eller leilighetskomplekser. Jeg tror mange nordmenn tenker positivt på sedumtak, men vi henger fortsatt litt etter andre land. Det står nok først og fremst på viljen til å betale litt ekstra for et bedre tak, sier Tim Fosvold i ZinCo Norge.

Han ramser opp en rekke miljøfordeler med sedumtak: Det binder CO2, samler støv, reduserer støy i byene, kjøler ned bygningsmassen og øker luftfuktigheten. I tillegg samler opp det regnvann, og dermed reduseres faren for oversvømmelser og store mengder overflatevann ved store regnskyll.

Lever lenger

Sedumtak har ellers samme funksjon som torvtakene ved at de reduserer de store temperatursvingningene på taket – fra natt til dag og fra vinter til sommer.

– Om sommeren kan temperaturen på et vanlig tak bli opptil 80– 90 grader. Med den isolerende effekten sedumtakene har, får du en mer stabil temperatur hele året og hele døgnet. Den fremste fordelen med sedumtak er at de er lette å legge og krever lite vedlikehold. Dessuten er det fint å se på, særlig når det blomstrer i gult, rødt, grønt, hvitt og rosa. Da har det også en estetisk verdi, mener Tim Fosvold.

Han legger til at selve taket lever lenger så lenge den underliggende taktekkingen er tett.

– Vær og vind – men først og fremst solstrålene – bryter ned vanlige tak. Et sedumtak består av flere lag som beskytter taket under, opplyser han.

May Heggestad, daglig leder ved Reiersøl Planteskole, forteller at et sedumtak koster mellom 400 og 500 kroner per kvadratmeter. I tillegg kommer jobben med å legge det på plass.

– Men det er ganske enkelt. I løpet av én time legger to personer cirka 10 kvadratmeter med sedumtak, som kommer på ferdige matter, forteller hun.

Alternativ til torvtak

Grimstad-firmaet Grønn Vekst har utviklet det de mener er et godt og miljøvennlig alternativ til tradisjonelle torvtak. Navnet er Bio-Tak.

– Våre kunder er i første omgang hytteeiere som ønsker et tak som er lettere å legge enn torvtak. I tillegg er Bio-Tak mer miljøvennlig, blant annet fordi det består av gjenbrukte materialer som kompost. Torv er som kjent ansett som en ikke-fornybar ressurs, fordi torvens danningstid er så lang, påpeker Per Øyvind Erlandsen, daglig leder i Grønn Vekst.

Han legger til at Bio-Tak sitter godt på taket og inneholder næringsstoffer som er viktige for god vekst. Grønn Vekst leverer for øvrig vekstmasser som brukes i ZinCo Norges sedumtak.

Vedlikehold

– Det er ikke helt sant at grønne tak er vedlikeholdsfrie. Også sedumtak trenger en del vedlikehold, påpeker anleggsgartner Trond Willy Johnsrud.

På oppdrag for Hafslund har lagt det nye sedumtaket på Kykkelsrud kraftstasjon ved Askim.

– Uansett hvilken type grønt tak man har, bør man gjødsle og luke ugress. Og tak med gress bør klippes hver høst. I tillegg er det veldig viktig å sørge for at sedumtaket eller torvtaket får etablert seg. Derfor må man være ekstra påpasselig med vanning og gjødsling de to første årene. Men når det først har etablert seg og begynner å blomstre, blir det veldig fint. Og steller man godt med det, kan man nærmest ha taket i det uendelige, konkluderer Johnsrud.

 

På forsiden nå