STILLER UT DRØMMER: Mange drømmer å ta «det perfekte bildet». Noen av disse drømmene henger nå på veggene til Preus museum, til blant andre styreleder Roald Synnevåg i Norsk Selskap for Fotografi og museumsdirektør Inger Nilssons store glede. Foto: Per Gilding

Amatørenes foto-festdag

HORTEN: Direktør Inger Nilsson ved Preus museum mener det er på tide å kreve ordet «amatør» tilbake.
Erik Munsterhjelm
Publisert 11.06.2012 kl 09:41 Oppdatert 11.06.2012 kl 09:41

Tips en venn på e-post:


«STEVNEMØTE»: Arvid Østby fra Tønsberg Kameraklubb har tatt dette utstillingsbildet.
«MANDAG MORGEN»: Dette bildet av Audun Wigen fra Tjøme Fotoklubb er blant de utvalgte til Preus-utstillingen.
FULLT HUS: Det klikket i mangt et kamera da utstillingen ble åpnet av blant andre Roald Synnevåg (til venstre) fra Norsk Selskap for Fotografi.Foto: Per Gilding

Det sa hun i forbindelse med åpningen av museets sommerutstilling «Drømmen om det perfekte bilde», en utstilling som viser et lite utsnitt av hva landets mange amatørfotografer har foretatt seg de siste 85 årene.

– Fått en negativ klang

Ifølge museumsdirektøren er ordet «amatør» egentlig et fransk ord som skal bety «en person som med spesiell kjærlighet og følelse, og uten tanke på egen vinning, utøver en viss virksomhet».

– Ordet «amatør» er med tiden blitt til «ikke-yrkesmessig utøver», i motsetning til en «profesjonell utøver», en som gjør en ting mot betaling. Dette har gitt ordet en negativ klang, det vil si at amatører er uprofesjonelle. Med denne utstillingen håper jeg det er mulig å ta tilbake den opprinnelige betydningen av ordet «amatør», sa Nilsson da hun foretok åpningen av utstillingen søndag.

Tar man seg tid til å studere de 230 bildene fra ulike norske kameraklubbmedlemmer, vil det sannsynligvis slå de fleste at bildenes kvalitet ikke holder nivået man vanligvis forbinder med ordet «amatør».

– Mange kjente fagfotografer har startet opp i dette kameraklubbmiljøet. Fotografiet er også blitt anerkjent og respektert som en egen kunstform poengterer Nilsson.

LES OGSÅ: – Stå stille, se inn i kameraet

Digitalisering

Ifølge henne er det beregnet at nordmenn til sammen tar rundt fire milliarder fotos i løpet av et år.

– Som museum med ansvar for hele fotohistorien, ønsker vi å benytte denne anledningen til å markere et miljø i norsk fotohistorie som på langt nær er utforsket, og derfor i liten grad er kjent, nemlig de organiserte amatørene.

Med digitaliseringen av fotograferingen, er det blitt lettere for mange å gå i gang med hobbyfotografering. Roald Synnevåg er styreleder for Norsk Selskap for Fotografi. Han mener dette helt klart har hatt stor betydning for den økningen i fotointeresse som har funnet sted bare de aller siste årene.

– Dette med å lære seg det fototekniske er for mange en bratt læringskurve. Tidligere leverte man inn bildene sine til fremkalling og fikk se resultatet en uke senere. Nå ser man umiddelbart hvordan bildet er blitt. Det er klart slikt har hatt betydning for interessen, mener Synnevåg.

På forsiden nå


...

Torbjørn fikk bønnen sin hørt

Tjøme kommune skal bygge ti nye rus- og psykiatriboliger.

...

Selvfølgelig får Janne også en juleglede

I år har Janne Berg sørget for en helt spesiell førjul for mange familier i Vestfold.