GRUPPETERAPI Mye blir servert publikum til ettertanke. Christoffer Nielsens tekst er rett på sak, helt usminket, skriver vår anmelder. (Foto: Per Maning/Teater Ibsen)

Energiflom

Christopher Nielsen: «Entropi» Stafylokokktrilogien II Nationaltheatret/Teater Ibsen Anmeldt av: Fredrik Rütter
Publisert 28.02.2012 kl 14:32 Oppdatert 28.02.2012 kl 14:34

Tips en venn på e-post:



Forflytning av varme og energi fra et varmt område til et kaldere område er i all enkelhet entropi. Det er det definitivt enorme mengder av i Christopher Nielsens del II i hans Stafylokokktrilogi.

Musikken flerrer mørket. Den river en i stykker akkurat som klientene i samtalegruppen er sønderrevne av livet. Scenerommet er dødskjedelig sekstitall med stoler oppmarsjert i en halvsirkel, klar til å ta imot gruppedeltakerne.
De er tre stykker som alle er kommet godt i gang med terapiopplegget som Liv (Marte Magnusdotter Solem) leder. Med på gruppen har hun Eskil (Ole Christoffer Ertvaag), homofil som jobber hardt med å konvertere til katolisismen, og med en forkjærlighet for diverse sterke piller. Nils «ni liv» Nilsen (Anders Mordal) jobber også hardt med sitt prosjekt, nemlig å sette verdensrekord i antallet overdoser med full utrykning. Han lykkes på sitt 116 forsøk, men flere kan det da ikke bli av naturlige grunner.
Heidi (Marte Engebrigtsen) har også sine store problemer hvor blandingen av Rohypnol og alkohol gir henne uante krefter. Hun blir aldri dømt for noe, alle dommerne tror på at den lille kroppen hennes ikke kan gjøre en flue fortred.

Inn i denne tilsynelatende lykkelige gjengen stiger en dag verdens mest snørrhovne fyr, pille- og alkoholavhengig så det holder, Sir Christian (Fridtjov Såheim). På rekordtid klarer han å rive ned det som terapeuten Liv tror hun har bygget opp. Menneskene er kanskje ikke så enkle å forandre på som hun gjerne ønsker å tro. Sir Christian tror sterkt på den sosiale entropi, og han utøver den med tydelig suksess. Hvordan skal vi leve våre liv, lykkelige eller underkuede? På måfå, ta det som det kommer, eller etter de strikte oppmålte stier?
Det endelige svaret får vi ikke, det er vel heller tvilsomt om det eksisterer, men mye blir servert publikum til ettertanke. Christoffer Nielsens tekst er rett på sak, helt usminket.
Menneskene han skaper har levd på godt og vondt, og når demningene brister, fosser både det ene og det andre ut i strie strømmer, og ikke er det for noen å dømme.

Instruktør Anders T. Andersen har valgt en spillestil som er ekstremt realistisk, og som treffer mellomgulvet med slegge. Her er ikke noe pakket inn, og hvorfor skulle det være det? Disse personene er av kjøtt og blod, og de lever sine liv så godt de kan, men ikke alle kommer like hele ut på den andre siden.

Forestillingen spilles i Bakkenteigen kulturhus 22. mars, og i Nøtterøy kulturhus 26. mars. Anmeldelsen er skrevet på grunnlag av en forestilling på Malersalen i Nationaltheatret.

På forsiden nå


...

Torbjørn fikk bønnen sin hørt

Tjøme kommune skal bygge ti nye rus- og psykiatriboliger.

...

Selvfølgelig får Janne også en juleglede

I år har Janne Berg sørget for en helt spesiell førjul for mange familier i Vestfold.