Prinsesse Kristina og middelaldergutten Brage

Her kan du lese femte kapittel om prinsesse Kristina og middelaldergutten Brage.

DEL

LES STARTEN HER:
Kapittel 1
Kapittel 2
Kapittel 3

Kapitell 4

Et lite øyeblikk sto Brage som frosset fast til plankene i brygga. Han var ikke lenger unna Tjukken enn at han kunne se ham rett inn i øynene.
Rotta grep Tjukken i armen og utbrøt:
– Han har sett og hørt alt! Vi må få tak i ham før han forteller noe!
Tjukken trakk pusten, fylte lungene som om han skulle sprekke, og brølte: – STOPP TYVENE!
Alle stoppet opp med det de holdt på med og stirret på dem med store øyne.
Brage grep hånda til Kristina og dro henne med seg langs sjøbodene. Hun hang på så godt hun kunne i den lange kjolen, men plutselig mistet Brage taket i hånda hennes. Han bråstoppet og så at hun hadde snublet og falt over ende. To lossere var raskt på plass og holdt henne i et jerngrep. Hun sprellet som en fisk på kroken og sparket vilt rundt seg.

– IKKE MIST HENNE!! skrek Tjukken. Han og Rotta kom stormende med en mengde folk på slep.

Det var ingenting Brage kunne gjøre for Kristina nå, så han kastet seg rundt for å løpe videre, men det var folk på alle kanter. Da oppdaget han en haug med kasser som sto stablet foran den nærmeste sjøboden. Kassene rakk akkurat opp til en åpen dør inn til et lagerrom. Med et byks hoppet han opp på den første kassa og sparket fra så han kom seg opp på den neste. Kassene svaiet under ham, men han klatret raskt opp på den tredje og tok tak i døråpningen. Da grep en sterk hånd rundt håndleddet hans, og han så rett opp i det svette, glisende ansiktet til en losser.

Brage satte tennene i en av knokene og bet til alt han orket. Mannen trakk til seg hånda mens han skrek stygt. Nå var to av mennene på brygga i ferd med å klatre opp på de nederste kassene, og karen i døråpningen prøvde bannende å få tak i håret til Brage.
Det var bare én ting å gjøre. Brage tok sats, hoppet og håpet at han ikke landet på brygga. Han sneiet bryggekanten og traff det kalde, grumsete vannet med et digert mageplask.

Han svømte under vann så langt vekk han bare kunne. Men det var tungt å svømme med støvler og klær, og han hadde ikke fått trukket pusten ordentlig før han hoppet. Nå måtte han ha luft! Han tok et par tak mot overflaten, men så tok kreftene slutt. Utmattet sank han langsomt, men sikkert ned i dypet.

Tjukken og Rotta lå på magen på bryggekanten og fulgte nøye med på skummet og boblene der Brage hadde truffet vannet. Sekundene gikk og ingenting skjedde; vannet ble helt rolig igjen.
– Han er ferdig! sa Rotta. – Ingen kan være under vann så lenge.
Tjukken reiste seg fornøyd opp. – Ok. Da er vi kvitt ham! Sånn går det med tyvepakk! Nå må vi ta oss av jenta.
Han trakk Rotta opp etter halslinningen og dro ham med seg bort til karene som holdt henne. De tok tak i hver sin arm og slepte henne sprellende mot de store sjøbodene.

Vannet var kaldt. Brage var allerede nummen i føttene og begynte å miste følelsen i hendene. Han tok seg i å tenke at det ville bli varmt nok i helvete, for det var nok der han havnet … eller ville han komme til himmelen? Luftmangelen gjorde sitt, og i halvsvime tenkte han at det fikk være det samme, han fikk uansett ikke gjort noe med det.
Plutselig kjente han to sterke armer som grep om brystkassa hans bakfra, og i en voldsom fart skjøt han gjennom vannet som en pil skutt ut fra en kraftig bue. Var det en av helvetes demoner som hadde hentet ham? Men det kunne ikke stemme, for det gikk oppover, mot overflaten og dagslyset.

Rotta hadde problemer med å holde jenta nede. Hun sparket rundt seg, og freste som en katt der hun lå på gulvet i sjøboden sammen med en haug linruller. Tjukken sto bredbeint med armene i siden og gjorde alt han kunne for å virke mandig.
– Hva gjorde du sammen med Brage her nede på brygga? Hvor mye hørte dere?
Jenta kastet av seg Rotta og kavet seg opp i stående, slengte det lange håret bakover i en trassig bevegelse, kneiste med nakken og satte øynene i Tjukken.
– Jeg står ikke til ansvar overfor deg, Tjukken, eller kanskje jeg skulle si Berse Bankur, som er ditt egentlige navn.

Tjukken ble plutselig usikker. Hvem var denne jentungen som visste hva han het?

Hun tok et skritt fram mot ham.

– Kjenner du meg ikke igjen? Husker du ikke at vi møttes oppe i borgen? Da onkelen din, Rane Bankur, fikk sitt handelsbrev av min far, Kongen.
Tjukken stivnet. Det var som om blodet frøs til is i ham. Gjett om han husket! Og nå hadde han bokstavelig talt kidnappet kongens datter, prinsesse Kristina!
Hvis hun sladret, kom både han og Rotta til å dingle fra den høyeste galgen i byen.
Han tenkte så det knakte. Det var bare én løsning på problemet: Kristina måtte forsvinne!

Historien fortsetter neste lørdag!

Dagens spørsmål:

I ti kapitler framover skal vi følge middelaldergutten Brage og Kristina.
Hver gang byr vi på en liten quiz, hvor førstepremien er Bragebok nummer 1, og to andre premieres med 3 flaxlodd.

1) Hva gjorde Brage med losseren som grep ham rundt håndleddet?

2) Hva er Tjukken redd for hvis det blir oppdaget at han har kidnappet Kristina?

3) Hvor høye kunne sjøbodene være i middelalderen?

Svarene sendes til historie@tb.no.
Husk navn og adresse.

Dagens vinner:
Bok: Thorer Bøen-Johnsen, Nøtterøy.

Forrige ukes svar:

1) Ja, en gang, men på lang avstand.

2) Hvalrosstenner.

3) Tunsberghus var en borg.

Artikkeltags