FATTIGFOLK: Marie Olaussen med datteren Maren på snart to år. Marie og Geir Dyrnæs har restaurert Fattighuset med støtte fra Riksantikvaren, Vestfold fylkeskommune og Norsk kulturminnefond. Foto: Anne Charlotte Schjøll

Rik i Fattighuset

Holmestrand: Fattighus-prosjektet til Marie Olaussen og Geir Dyrnes begynte egentlig som en spøk.

ATMOSFÆRE: Marie Olaussen har flyttet inn i Fattighuset sammen med mannen Geir Dyrnes og barna Maren og Markus. – Det er god atmosfære her, og vi har ikke støtt på noen spøkelser, sier hun. Foto: Anne Charlotte Schjøll

FREDET: Fattighuset i Holmestrand er bygget i 1762 og fredet i 2003. Våren 2009 flyttet Marie Olaussen og Geir Dyrnæs inn. Helt ferdige med restaureringen er de ikke ennå. Foto: Anne Charlotte Schjøll

I ARBEID: Geir Dyrnæs og Marie Olaussen har brukt utallige arbeidstimer på å sparkle, pusse og male i huset. Foto: Anne Charlotte Schjøll

BESTYRERBOLIG: Oldeforeldrene til Marie, Hanna Elise og Kristian Olaussen. Oldefaren hennes var bestyrer i Fattighuset, farfaren hennes er født i huset. Foto: Anne Charlotte Schjøll

I Kirkegaten, rett nedenfor Holmestrand kirke, ligger det som helt fram 1910 het Fattighuset i Holmestrand. Marie Olaussen og Geir Dyrnæs kjøpte det fredede huset av kommunen for en krone i 2005. I våres flyttet de inn, etter flere år med oppussing.

– Prisen sier noe om hva slags forfatning huset var i da vi begynte, sier Marie Olaussen.

Tok oppgaven

Da Riksantikvaren bestemte at fattighuset skulle fredes i 2003, kunne verken Marie Olaussen eller mannen Geir Dyrnæs forestille seg at det nedslitte, forfalne huset en gang skulle bli deres. På den tiden jobbet Marie som journalist i Jarlsberg. Hun skrev om hvem som kunne tenkes å kjøpe det fredede huset av kommunen, og ringte rundt til mulige kjøpere og eiendomsinvestorer.

– Det var ingen som var særlig interessert. Til slutt sa jeg på spøk at «da tar jeg det sjøl», sier hun.

Marie Olaussen titter ut av sørvinduet på kjøkkenet. Rett over gaten ligger et gult hus. Her har det bodd fire generasjoner Olaussen-er. Marie husker godt at farmoren bodde der, i dag bor Maries yngre søster i huset.

– Da vi var på besøk hos farmor hendte det at jeg og pappa gikk bort og hilste på dem som bodde i Fattighuset. De satt ofte ute i solveggen, sier Marie.

Hennes farfar er født i Fattighuset. Faren hans var fattighusbestyrer, vekter og politi i Holmestrand. Bestyreren bodde med kona, fire barn og moren sin i bestyrerleiligheten i huset.

– Min oldefar arvet bestyrerstillingen av min tippoldefar, sier Marie.

Dermed kan man trygt si at Marie har røtter i Fattighuset. Etter hvert kjente både Marie og Geir at de tente på ideen om å kjøpe huset.

– Det hadde vært veldig vondt å se på at noen utenbys eiendomsbaroner hadde kommet og tatt over. Jeg følte sterkt for denne jobben, sier Olaussen.
– Som et slag kall?
– Ja.

Sørgelig syn

Fattighuset ble bygd i 1762. I dag er hver av de to etasjene på 210 kvadratmeter. Fra 1930-tallet var det kommunale leiligheter i bygget. Da Marie og Geir tok over i 2005, hadde huset stått tomt i over et år. Det sto en mengde inventar igjen etter de utflyttede leietakerne – senger, kjøleskap og sofaer. Stanken av råte og døde rotter dominerte.

– Kommunen måtte kjøre bort ni fulle lastebillass med skrot før vi satte i gang. Huset var et sørgelig syn. Dette huset har vært veldig hardt bodd i. Enkelte steder var dørkarmene hogd vekk med øks, sier Marie.

Veien til målet skulle bli både kronglete, tidkrevende og dyr.

– Vi skjønte vi hadde tatt på oss mye jobb, men ikke hvor mye. Det var mange ting vi ikke kunne forutse. Det var umulig å vite hvor mye råte det var under overflatene. Siden huset er fredet, må vi være forsiktige med å åpne vegger og gulv for å sjekke, sier Marie.

Og råte, det fant de. Blant annet måtte bunnstokkene under huset skiftes, fordi de gikk i oppløsning.

Pusse, sparkle, male

Marie og mannen har bearbeidet og malt det som er av overflater i huset – gulv, vegger, vinduskarmer, dører, tak. Fortsatt har de noen overflater igjen.

– Jeg lurer på hvordan det vil føles når vi blir helt ferdig, og ikke trenger å tenke på neste strøk med maling, undrer Marie.

I vinduskarmen på kjøkkenet står kubbelys i Norgesglass. Et stort, hvitmalt framskap som Marie har pusset opp selv står i det ene hjørnet på kjøkkenet. De fleste av møblene i huset er gjenbruk.

– Dette huset er litt sånn fra forskjellige prestegjeld. Derfor passer det med møbler fra forskjellige prestegjeld også, sier Marie og ler.

Jobben er ikke helt ferdig ennå, men Marie og Geir har begynt å nyte tilværelsen i Fattighuset. Spøkelser har de ikke merket noe til.

– Nei, vi har ikke sett noe til dem. Jeg synes det er en veldig god atmosfære her, sier Marie.





(Arkivartikkel fra 19.11.2009)
 

På forsiden nå