$CUT_ON$«Verken god finansiering eller tilretteleggselse av utenlands- studier ser ut til å friste hjemmekjære vestfoldstudenter»$CUT_OFF$

Hjemmekjære studenter

Mulighetene for å studere i utlandet er uante, men vestfoldstudentene er likevel ikke overivrige i å søke seg ut. Det er synd – både for studentene og for norske bedrifter. Næringslivets behov for fagfolk med språkkunnskaper og kulturforståelse har nemlig aldri vært større.

I løpet av dette året har Høgskolen i Vestfold 50 studenter i utlandet. Ifølge Maija Heinilä ved høyskolens internasjonale kontor, burde tallet ligget på rundt 200. Men verken god finansiering fra Statens lånekasse eller høyskolens tilbud om tilretteleggelse av utenlandsstudier ser ut til å friste hjemmekjære vestfoldstudenter.

For landet som helhet er tendensen litt annerledes. I fjor studerte nesten 22.000 nordmenn utenlands, og det er det høyeste antall norske studenter i utlandet noensinne.

Det er i utgangspunktet en heldig utvikling, men det er litt betenkelig når den samme statistikken viser at de mest populære landene å studere i er Storbritannia, Danmark og USA.

Det gir ikke nødvendigvis den ekstrakompetansen i språk og kulturforståelse som norsk næringsliv etterspør. Gang på gang har blant andre Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) påpekt mangelen på ferdigheter i tysk, fransk og spansk, men også i økende grad kinesisk og russisk.

Tyskland er for eksempel en av Norges aller viktigste og største handelspartnere, mens tyskkunnskapene er heller dårlige. En undersøkelse for noen år siden viste at mens tysk ble brukt i 48 prosent av norske eksport- og importbedrifter i 1973, var andelen falt til 18 prosent i 2005. Det er ingen tegn til at dette ar bedret seg de senere år.

Næringslivet er så smertelig klar over de manglende språkkunnskapene at de i sjelden grad etterspørres når nye medarbeidere skal rekrutteres. I Aftenposten sist søndag ble det forklart med at bedriftene rett og slett ikke tror de får tak i de ingeniørene de trenger, hvis de samtidig stiller krav til språkkunnskaper.

Med stadig økende globalisering, der norske virksomheter konkurrerer over hele kloden, er det av stor betydning å ha ferdigheter utover teknikk, økonomi og jus. Derfor er det viktig at både lærestedene og bedriftene intensiverer arbeidet med å få flere studenter til å få med seg et utenlandsopphold, og gjerne et der man må lære seg noe annet enn engelsk.

 

På forsiden nå