NYE TIDER: Økt konkurranse, også på det religiøse markedet, stiller større krav til Kirken når det gjelder markedsføring og spissing av budskapet, mener sogneprest Yngve Sagedal. Foto: Harald Strømnæs

Mennesker spår – men Gud rår

Søkningen til gudstjenestene i Den norske kirke økte i 2011. Det er ikke gitt at vi går mot en religionsløs fremtid, slik flere spådde, mener sogneprest Yngve Sagedal.

Statistikker og prognoser kan brukes til så mangt. Blant annet til å fremme egen politisk eller religiøs agenda. Tallene forteller ikke alltid hele sannheten, innrapportering og utvalg kan være tendensiøs eller mangelfull.
Men ikke minst er statistikk en utilstrekkelig metode for å kartlegge hva som kan og vil skje i fremtiden. Statistikk og prognoser basert på utviklingen i Skandinavia og Europa vil peke mot en tallmessig svekkelse av kirken.
Men er en tallmessig nedgang nødvendigvis det samme som svekkelse?
For eksempel: Hva vil skje etter statskirkens fall? Vil det også svekke folkekirken, eller vil det tvert imot utfordre og bevisstgjøre Kirkens medlemmer? Fremtiden er med andre ord åpen for ukjente faktorer, uventede ting kan skje. Dette gjelder ikke minst på religionens felt, som jo ikke er underlagt prognoser og matematiske formler, men speiler menneskers frie respons på et åndelig budskap. Menneskene spår, men Gud rår..

Lesning av kirkelig statistikk for 2011 er i så måte overraskende. For det første forteller den om fulle kirker julaften. Økningen i gudstjenestedeltakelsen var særlig stor julaften 2011. Nær 580.000 deltok i julaftensgudstjenestene. Dette er 36.500 flere enn året før, og tilsvarer en økning på sju prosent.
Deltakelsen på gudstjenestene julaften har gått ned hvert år siden 2006, men tallene for 2011 viser altså et brudd i trenden med årlige lavere tall.
Ser man alle gudstjenester i Den norske kirke under ett, var det i gjennomsnitt 96 deltakere på hver gudstjeneste i 2011.6,2 millioner mennesker deltok på de 65.600 gudstjenestene som ble holdt i Den norske kirke i fjor. Til sammen var det nær 1,3 millioner deltakere ved gudstjenestene på hverdager, noe som utgjør vel 20 prosent av all gudstjenestedeltakelse. Totalt var det godt over 1,2 millioner nattverdsgjester i 2011, nær 75.000 flere enn i 2010. Dette er det høyeste tallet på nattverdsdeltakere på flere år.

Antallet konfirmanter i folkekirken økte for tredje år på rad. Selv om antall konfirmasjoner økte i fjor, faller likevel andelen konfirmerte i forhold til totalt antall 15-åringer, med 0,1 prosentpoeng fra 2010 til 2011.
Tallmaterialet som Statistisk sentralbyrå nå presenterer, forteller derimot om synkende andel av dåpshandlinger og kirkelige vielser. Andelen døpte i forhold til antall fødte var i fjor på 66 prosent.
En mulig forklaring på det første kan for eksempel være det høye antall skilsmisser og gjengifte som gjør at en del opplever det krevende å gi sitt andre «ja» i kirken. Synkende dåpstall kan forklares med at vi har fått konkurrerende overgangsriter. For å si det slik, det overraskende er jo at dåpstallet fortsatt er så høyt og kanskje er nedgangen en naturlig tilpasning til en konkurransesituasjon som kirken må forholde seg til på en konstruktiv måte.
Jeg nevner noen underliggende mulige forklaringer på de positive tallene sett fra Kirkens side: en indrekirkelig mobilisering som satsing på trosopplæring og gudstjenestefornyelse aktiviserer flere. Det kan også være at en uforutsigbar tragedie som 22. juli satte Kirken i et uvanlig positivt lys i media og i offentligheten. Men avgjørende her var måten Kirken fremtrådte på, med medmenneskelighet, åpenhet og klarhet.

Det er vel kjent at mange sosiologer på 70-tallet mente å forutse en religionsløs tid i Europa. Dette var ofte begrunnet i Max Webers teori om at modernisering fører til sekularisering. Noen av sosiologene (ikke minst Peter Berger) har senere måtte erkjenne at de tok feil eller i det minste har måttet revidere sekulariseringsteorien.
Teorien passer delvis på Europa, men ikke på verden under ett. Og like viktig: er det tvert imot slik at moderniseringen tvinger fram konkurranse? Konkurranse øker etterspørsel og konsum. Når så konkurransen gjør seg gjeldende også på det religiøse marked, fører det altså totalt sett ikke til svekkelse, men til at det oppstår flere tilbud. Dette setter igjen større krav til markedsføring og spissing av budskapet.

Det er mye som tyder på at dette er Den norske kirkes situasjon i dag. Det er og blir en stor utfordring for en tradisjonsrik institusjon, men fullt ut mulig å møte på en realistisk og troverdig måte.
For mennesker spår, men Gud rår.

 
()