FUSJON: Kommunesammenslåing er framtida, mener artikkel-forfatteren. Foto: Per Gilding

Sammen blir de bedre

Det hadde vært veldig flott om Nøtterøy, Tønsberg og Tjøme kunne gått foran og slått seg sammen – helt frivillig, skriver Liselotte Aune Lee.

«Stemningen i byen er spent, og tønsbergenserne forlanger at noe blir gjort for å ramme de gjerrige naboer i syd. Det blidgjør ikke byens borgere om herredsstyret i Nøtterøy nå i ellevte time vedtar at Nøtterøy skal spe på med noen brune sedler. Dessuten antar man at bystyret nå ikke vil nedlate seg til å ta imot eventuelle «nådegaver» i det hele tatt.(..) når Nøtterøy ikke har bidratt til brua før, kan det være det samme».

Facebook-knapp kommer her

Hvilken dagsaktuell sak er nå dette hentet fra? Tre nabokommuner bundet sammen av to bruforbindelser, som har vært en kilde til splid gjennom mange tiår. Som over: Blårussens avis fra 1956 og Kanalbrua. Hva om disse kommunene (gjerne Stokke også!), med et sammenvevd arbeidsliv og bosettingsmønster, hadde vært én – og ett kommunestyre hadde hatt et ansvar for å foreta helhetlige prioriteringer? Prioriteringer om grøntområder, utbygging av boliger og veier, om skoler. Tenk hvis du som bor på Tjøme og jobber i Tønsberg kunne ha barnehageplass nær arbeidsplassen din? Så mye enklere hverdagen din ville blitt for deg og barnet ditt. Og hvor mange prosjekter strander ikke på grunn av kiving mellom kommunenaboer som mistror hverandres hensikter? Tenk at en folkeavstemning med bare usle 25 prosent oppslutning kunne velte hele den nye fastlandsforbindelsen til Nøtterøy for hele befolkningen? Hadde det skjedd hvis én kommune og ett kommunestyre hadde hatt og tatt ansvaret?

I fylket vi bor i, som det tar en knapp time å kjøre gjennom, er det 14 ordførere, 14 rådmenn, 14 kommunestyrer, og enda har mange av kommunene ikke viktig kompetanse som egen advokat, arkitekt osv. Som i mange av livets forhold, er det dyrere å reparere enn å gjøre jobben skikkelig første gang. Kan kommunen forebygge bare én rettssak eller unngå mangler i én anbudskonkurranse, kan det bety flere hundre tusen kroner spart.

Kan vi redde bare ett barn, Anne eller Erik, som trenger oppfølging i barnehage, skole eller av barnevernet, sparer vi ikke bare hundretusener kroner i et livsløp, vi sparer også kanskje Annes liv, kanskje også skjebnen til Eriks barn.
For vi vet sikkert at hvis Anne faller ut av skolen eller Erik blir gående på trygd, er det rimelig stor sjanse for at barna deres vil havne i foreldrenes situasjon når de blir voksne. Hjelper vi Anne og Erik nå, sparer vi generasjoner. Det er god økonomi for kommunen vi bor i. Og dermed god butikk for oss som er skattebetalere.

Samhandlingsreformen er helt avhengig av at kommunene har god kompetanse. Helsereformen skal lage bru mellom sykehusene og kommunene og sikre et bedre samarbeid og gi brukerne et bedre og mer effektivt tilbud.
Men det krever at kommunene kan tilby sterke og gode fagmiljøer for å tiltrekke seg kompetent personale. For arbeidstakere med høyere utdanning, er fagmiljø og faglige utfordringer viktige faktorer når man skal vurdere en eventuell ny arbeidsgiver.

Dersom kommunene ikke klarer å få rett personale på rett plass, er det heller ikke mulig å gjennomføre Samhandlingsreformen slik det var tenkt. Når vi tenker på eldrebølgen vi står overfor, ser vi at vi må løse utfordringen med at det kanskje ikke blir nok hender i helsesektoren. Da er det enda viktigere å tenke ressursutnyttelse og kvalitet. I tide.

Landet rundt er det jevnlig slike dilemmaer. Samtidig – hvordan kunne kommunene utvikle seg dersom de var større og mer bærekraftige? Hva hvis de hadde sterkere fagmiljøer og dermed bedre kompetanse til å planlegge utviklingen av distriktet sitt, lage planer, vurdere bærekraft og næringsmessig potensial av naturressurser, ivareta rettssikkerhet og helse for mennesker og dyr, ha høyt utdannet arbeidskraft til å undervise og tilrettelegge for elever, pasienter, svake grupper, næringsliv, miljø, være et attraktivt bosted og en attraktiv arbeidsgiver med faglige utfordringer, friste egen ungdom til å komme hjem og andre til å bosette seg i kommunen?

Sikkert er det at dersom det skal være mulig å gjennomføre en helhetlig reform i Norge, vil det bli nødvendig å følge essensen i den danske kommunereformen: ”Slå dere sammen. Ellers gjør vi det”. Det hadde vært veldig flott om TNT-kommunene Nøtterøy, Tønsberg, og Tjøme kunne gått foran og gjort det helt frivillig. Bare etter tverrpolitisk enighet i kommunestyrene. Vi vet jo hvorfor alle sammen, uansett om vi liker det eller ikke: Fordi det er det som er framtida.

 

På forsiden nå