Tusen takk, Tor Lie!

Jeg vil først få takke Tor Lie for hans kommentar i Tønsbergs Blad fredag 15. juni. Det er sjelden vi så direkte får bekreftet hvilket samfunn høyrekreftene ønsker i Norge. Vi har det jo så altfor godt, og burde skamme oss fordi vi ikke er fornøyde.

Nå er det dessverre slik at ikke alle sitter like godt i det. Det er ikke alle som har en årsinntekt på en halv million eller mer, og det er ikke alle som sitter i sin egen bolig og opplever en prisøkning på fem prosent per år. Det finnes grupper i Norge som så absolutt burde vise måtehold i spørsmålet om lønn, men dem finner vi ikke blant de gruppene som har vært i streik, hverken i år eller tidligere år.

Jeg er fagorganisert, har vært det i 40 år, og er stolt av det. Jeg finner det derfor ganske krenkende når Tor Lie beskriver meg og mine medorganiserte som kollektive egoister. Jeg er EU-motstander, men ikke fordi jeg er redd for at noen skal få tak i noe av vår enorme oljeformue. EU-spørsmålet dreier seg om mye mer enn det, og det tror jeg Tor Lie vet like godt som meg.
Dessuten omskriver han virkeligheten når han skriver at resten av Europa blør og lider. Det er mange i Europa som lider i disse dager, men stort sett i land som har en enda større klasseforskjell enn det vi har i Norge, kanskje det er politikken som er blitt ført i disse landene som er en medvirkende årsak til dagens situasjon?

Og når det gjelder vår egen velstand, bør Tor Lie tenke på at det er de rødgrønne som har styrt Norge de siste årene og klart å holde oss utenfor den verste krisa. Jada, jeg vet at vi er heldige som har olje, men uten regjeringens ansvarlige politikk ville det raskt gått en annen vei hos oss også.

La oss verne om streikeretten, og la oss ikke skamme oss når vi streiker. Neste år er det stortingsvalg. La oss da ha ytringene til Tor Lie og hans likesinnede i tankene når vi går til urnene, og bruke vår stemme på en fornuftig måte.
Jeg finner det også nokså usmakelig å sette vårens streiker opp mot det tragiske som hendte 22. juli i fjor. Det er lavmål, og fortjener ikke å bli kommentert.

 
()