FULL KONTROLL: FULL KONTROLL: Fylkesmann Mona Røkke har full oversikt over alle avdelingene ved embetet. Det koster i form av sene arbeidstimer og helgearbeid. Som pensjonist satser hun på å fortsatt ha en viss dagsorden.

Ikke akkurat på hæla

Det ryddige Vestfold-landskapet har alltid appellert til fylkesmann Mona Røkke.

FERIEMINNER: FERIEMINNER: Mona Røkke har hatt et forhold til Vestfold siden hun ferierte her som barn. De siste 20 årene har hun bodd i fylket.

Mona Røkke

Født: 3. mars 1940
Bor: I Fylkesmannens tjenestebolig i Solvang, som hun har kjøpt. Vokste opp i Drammen.
Sivilstatus: Mor til Ida (45) og Thomas (42), skilt.
Aktuell: Går av som fylkesmann i Vestfold etter over 20 år i embetet.

Bakgrunn: Utdannet jurist
Bystyrerepresentant i Drammen
Stortingsrepresentant for Høyre.
Justisminister i Regjeringen Willoch.
Fylkesmann i Vestfold siden 1989.

Solen skinner inn gjennom store vinduer i fjerde etasje i Statens park. Mona Røkke har tatt plass på møterommet. Det er fredag etter lunsj, det er så helgen roper fra skisporet og solveggen. Hun kaster et blikk mot vinduene. Så setter hun øynene i fotografen og meg.
– Er dere flinke til å komme dere ut, da? Får dere gått noe på ski?
– Ehh, ja det må vel bli en skitur denne helgen. Enn du?
– Nei, det blir nok mest helgearbeid på meg. Men det er jeg vant til, jeg pleier å bruke helgen til forberedelser. Det er min dårlige samvittighet, at jeg ikke er nok ute. Jeg synes det er vesentlig å skaffe seg oversikten. Jeg må være orientert i alle avdelingene her ved embetet. Jeg har behov for å være forberedt til uken som kommer.
– Sånn at du ikke kommer på hæla?
– Akkurat.

I egen person.
Fylkesmannen i Vestfold, hvem eller hva er det? Det er det digre bygget på Korten, på hjørnet mellom Kjelleveien og Farmannsveien. I forrige uke kom Fylkesmannen i Vestfold med krass kritikk av barnevernets håndtering av saken der to brødre har blitt seksuelt misbrukt. Fylkesmannen ordner separasjon og skilsmisser. Du kan klage til Fylkesmannen hvis du ikke får den spesialundervisningen du har krav på. Eller hvis naboen bygger større garasje enn han har lov til.
Fylkesmannen i Vestfold er en kvinne, og her sitter hun. Mona Røkke, Kongens og regjeringens forlengede arm i Vestfold, serverer vafler og kaffe før vi setter i gang intervjuet for ordentlig. For 17 dager siden fylte hun 70 år. Om 10 dager går hun av med pensjon. Vestfolds første kvinnelige fylkesmann har vært i embetet siden 1989. Ikke siden 1864, da Ulrik Fr. Cappelen gikk av, har noen sittet lenger som fylkesmann i Vestfold.
– Det har jo med gode kolleger å gjøre, det at jeg har blitt så lenge. Her er kompetente, høyt utdannede folk. Spennende mennesker. For meg er dette som å være hjemme. Det blir rart når jeg slutter, å ikke skulle hit mer. Jeg kan jo ikke komme løpende som ei sjuende mor i huset, sier hun.
Mona Røkke er ei sped dame med lyst slett hår og kjappe bevegelser. Kledd i hvit polo og blazer. Hun er bestemor til fire barnebarn, men akkurat nå er det er lettere å se henne for seg som sjef for snaut 100 byråkrater. Kanskje det kommer til å endre seg i månedene som kommer.
– Hvordan blir det å bli pensjonist?
– Jeg må nok ha en dagsorden.
Det høres veldig riktig ut. Tidligere i vinter har Mona Røkke uttalt at hun gjerne skulle stått lenger i jobben. Nå er hun i gang med å planlegge hvordan hun skal få dagene til å gå.
– Hva mener du med dagsorden?
– At jeg ikke blir sittende hjemme. At jeg har en plan når jeg våkner om morgenen. For eksempel folkeuniversitetet først, så biblioteket. Det er viktig for meg å ha en plan. Jeg vil lære italiensk, og jeg har mye å lære når det gjelder pc og…ja, IKT. Jeg har nok å gjøre hjemme også, sortere fotografier, rydde alle de stedene jeg ikke har hatt tid til å rydde på en stund. Dere kjenner til det?
Dessuten gleder Mona Røkke seg til å få mer tid til familieliv. Barna Thomas og Ida er gift og har barn, fire til sammen. Italiensktalende barnebarn er grunnen til at Mona Røkke har italiensk på "to do"-listen.
– Og så håper jeg at jeg får litt mer tid til å gå turer i skog og mark. Jeg har passert 70, ifølge kalenderen, så turer er vel noe som passer for meg nå. Som ung var jeg aktiv – jeg gikk på ski, red og spilte tennis.

Inn i bystyret.
Interessen for idrett var en av årsakene til at Mona Røkke havnet i politikken. Selv om det nærmest berodde på en misforståelse fra den politisk uskolerte, 31 år gamle jusutdannede Mona.
Da faren ble syk drev hun hans seks forretninger i Drammen. Flere forretninger i Bragernes sentrum dannet en sentrumsforening, og Mona ble med som sekretær. Da var det noen i Drammen Høyre som fant ut at "den damen der burde stå på listen".
– Jeg trodde jeg skulle stå på 49. plass eller noe sånt. Så ble jeg ringt opp fra Drammen Høyres kontor og spurt om interessene mine. Jeg var helt ukjent med politiske programerklæringer, så jeg svarte idrett, for jeg trodde de spurte om mine personlige interesser. På den tiden var en aksjon i gang i Drammen, den såkalte Idrettsaksjonen, som ville ha folk inn i bystyret som hadde interesse for å bygge baner og idrettsarenaer. Jeg ble presentert som en kandidat med særlig interesse for idrett. Derfor ble jeg kumulert av denne Idrettsaksjonen. Dermed akte jeg rett inn i bystyret, forteller Røkke.
Dette var i 1971. Mona Røkke var gift hadde fått barna Ida og Thomas. Hun jobbet som politifullmektig og stortrivdes med det. Seks år etter at hun "akte inn" i bystyret i Drammen for første gang, ble hun valgt inn på Stortinget. Hun rakk innom justiskomiteen og forsvarskomiteen før hun ble justisminister i regjeringen Willoch i 1981. Samme år ble hun skilt fra mannen.
Hun var 45 år og hadde vært justisminister i fire år da kreften rammet.
Røkke har beskrevet kampen mot kreften i boka "Ingen tid for tårer". Her beskriver hun hvordan hun fikk diagnosen midt i valgkampinnspurten i 1985. Om hvordan hun ga beskjeden til Kåre Willoch. Om hvordan hun deltok på valgvake på valgnatta, før hun ble kjørt tilbake til Radiumhospitalet i en av regjeringens biler. Den høsten håpet Mona Røkke at hun skulle komme kjapt tilbake som statsråd etter sykdommen. Slik gikk det ikke.
"Den dagen jeg måtte erkjenne at min tid som justisminister var omme, var tung og vond", skriver hun i boken.
Hun var tilbake på Stortinget i 1986, og var medlem av sosialkomiteen fram til hun tiltrådte som fylkesmann i 1989.

Arbeidsjern med omsorg.
14. august 1989 tok Mona Røkke toget fra Drammen, og spaserte fra stasjonen og ned til fylkesmannsembetet, som den gangen lå i Stoltenberggate.
– Hvordan var det å begynne i jobben som fylkesmann?
– Overveldende. Jeg hadde ikke detalj- oversikt over alle områdene jeg skulle jobbe med. Det blir som å befinne seg midt i et veikryss. Den første tiden måtte jeg bare ta opp i meg det jeg ble informert om, og så jobbe meg utover. Jeg opplevde det samme som statsråd, og som stortingsrepresentant. Plutselig sitter du der bak skrivebordet, og så er det "vær så god, sett i gang".
Bernt Lasse Berggreen var den første Mona Røkke ansatte da hun tiltrådte som fylkesmann. Han er avdelingsdirektør for beredskap, bygg og bevilgning.
– Hun er en leder som er krevende og visjonær, samtidig som hun har omsorg og forståelse for sine ansatte, sier han om sjefen sin.
Noe av det samme sier Berit Fadum Carlsen. Hun sitter på det som kalles forværelset, som er kontoret tvers over gangen for Mona Røkke. Fadum Carlsen har vært ved embetet like lenge som Mona Røkke.
– Hun er en god sjef. Jeg tror det er en gjengs oppfatning, sier Fadum Carlsen.
Både Fadum Carlsen og Berggren beskriver Røkke som et arbeidsjern, samtidig som de trekker fram omsorgen hun viser i møte med andre mennesker.
– Hvis man er syk selv, eller har sykdom i familien, da bryr hun seg. Hun kan godt ringe for å høre hvordan det går, hun er veldig sånn, sier Fadum Carlsen.
– Noe jeg setter spesielt pris på er hennes avanserte humor. Hun kan se det humoristiske i mange situasjoner, og elsker en god dobbeltbunnet replikk. Hun tåler mye humor, sier Berggreen.
Han mener Røkke har satt et tydelig preg på virksomheten.
– Det blir noen store sko å fylle etter henne. Hun er alltid enormt godt forberedt når hun måter avdelingene, hun nøyer seg ikke med å lese sammendragene. Jeg tror hun har jobbet hver helg siden hun begynte her, sier han.
– Har hun overrasket deg noen gang?
Berggreen drar på det, tenker seg om.
– Det er vanskelig å si. Jeg kommer ikke på noe. Hun er veldig forutsigbar, og man er aldri usikker på Mona. Det er jo en veldig styrke for omgivelsene. Dermed overrasker hun vel ikke så mye heller. Selv sier Mona Røkke at hun er opptatt av å se sine medarbeidere. Dessuten synes hun det er viktig å være fleksibel som arbeidsgiver.
– Vi sitter ikke med stoppeklokke her. Hvis noen har behov for å gjøre et ærend i arbeidstiden, så er det greit, så sitter de kanskje en halvtime lenger i stedet. Særlig for folk med barn er den fleksibiliteten viktig. Har du barn selv?
– Ja, to.
– Nettopp. Da vet du hvordan det er.

Sommerdrømmer.
Mona Røkke er født og oppvokst i Drammen, men har hatt et forhold til Vestfold siden hun var barn.
Somrene tilbrakt Mona, søsteren og foreldrene i en sveitservilla i Holm i Sande.
– Det var noen deilige rom i det huset, og en deilig eplehage. Somrene på Holm, det var selve drømmen, det, sier Mona Røkke og blir mild i blikket.
– Far var en elsker av biler, og vi pleide kjøre søndagstur til Vestfold. Jeg husker at jeg alltid syntes det var så ryddig og pent når vi kom kjørende inn i Vestfold. Det var så rent og ordentlig, gårdene hadde det så ryddig, ingen etterlatenskaper på avveie. Senere har jeg fått forklart at det er en arv etter hvalfangsttiden – på en hvalfangerskute må alt ligge på rett plass, ellers blir det galt. Vestfold hadde en ryddighet som appellerte til meg, sier Mona Røkke.

 

 
()