MÅLDRONNING FÅR PRINSESSA: – Denne blir mamma glad for!, sier Linn-Kristin Riegelhuth om Tønsbergs Blads bidrag til utklippsboka. Selv får norsk håndballs måldronning statuetten av prinsesse Kristina som beviset på hun etter vår mening stod for den største idrettsprestasjonen i Vestfold i 2008. Foto: Kirvil Håber Allum

Linn-Kristin(a) av Vestfold

SANDEFJORD: Linn-Kristin Riegelhuth (24) er vinner av Kristinastatuetten som årets idrettsutøver i Vestfold 2008.

Linn-Kristin Ullevoldsæter Riegelhuth finner frem sitt karakteristiske brede smil når vi forteller henne at hun er kåret til vinner av Tønsbergs Blads ærespris, Kristinastatuetten.

En skulle kanskje tro at det ikke betyr allverden for en som i en alder av 24 har vunnet omtrent alt en håndballspiller kan vinne, men om det er sånn i Ullevoldsæter Riegelhuths tilfelle så skjuler hun det i så fall veldig godt.
Vi sitter på en cafe i Sandefjord, hvor Linn-Kristin bor, og årets vinner blar i den Tønsbergs Blad-utgaven kandidatene ble presentert.

– Jeg visste at jeg var en kandidat, men hadde ikke helt satt meg inn i hva denne prisen betyr. Det ser jeg nå. Vi snakker jo om et stort område, og mange sterke konkurrenter, sier hun.

Enstemmig jury

Det har hun helt rett i, men likevel har det sjeldent vært mindre diskusjon i juryen rundt vinneren. Merittene i 2008 taler for seg.

Lagvenninnene og landslagskollegaene Tonje Larsen og Kari Mette Johansen har allerede vunnet prisen, som bare kan vinnes en gang. En annen lagvenninne og landslagskollega, Karoline Dyhre Breivang, var eneste som var i nærheten. Men det var altså hun som var banens beste i OL-finalen, hun som ble toppscorer og med på Allstar-teamet i EM, hun som skilte seg ut i det gode selskap.
- Veldig gøy å trekke det lengste strået, sier Linn-Kristin.

Hun kikker på listen over tidligere vinnere. Der ser hun både store utøvere og gamle kjente.
– Olaf (Tufte) er både en dyktig idrettsmann og en god kamerat av meg. Jeg var i bryllupet til han og Aina, som er en god venninne, forteller hun.

Jordnær stjerne

At hun nå skriver seg inn blant de største iVestfold-historien kommer som et resultat av et rett og slett fantastisk år

– 2008 var fullt av store øyeblikk og drømmer som gikk i oppfyllelse. OL-gullet føles fremdeles litt uvirkelig, sier «Linka».

Det virker heller ikke helt som det har gått opp for henne at hun er blitt en av de som skinner klarest på den norske idrettsstjernehimmelen. Sånn er det når man er en av de største profilene på hele Norges kjæledegger, håndballjentene. Likevel, Riegelhuth er så langt unna en oppblåst diva det er mulig å komme.
Hun unnskylder seg for at hun er for sen til avtalen vår, selv om det bare skyldes et forsinket fly tilbake fra Trondheim etter kampen mot Byåsen. Da vi gjør avtalen i forkant av den kampen blir vi på telefon enig om å møtes på Hvaltorget dagen etter. Linn-Kristin ser bare et problem, hun vet jo ikke (forståelig nok) hvordan Tønsbergs Blads utsendte ser ut. Journalisten ymter frempå at det nok ikke blir så vanskelig å kjenne igjen henne.

Flere fanklubber

En ting er all sendetiden på TV. Et raskt Google-søk på «Linn-Kristin Riegelhuth» gir ikke bare over 39.000 treff, det leder deg også til flere fanklubber, for eksempel en link til «linka.no».

– Joda, det er jo blitt sånn at jeg ikke kan gå på gata uten å bli kjent igjen. Jeg kunne sikkert hatt grunn til å opprføre meg annerledes, men jeg føler at jeg er ydmyk og jordnær. Det viktigste er å være seg selv. Det er hyggelig om folk ser på meg som en profil, og jeg setter pris på at jeg kan skape gode øyeblikk for folk, sier hun.

Den nylig ferdigutdannede sykepleieren er blitt vant til å befinne seg i rampelyset.
– Det er endel av greia, og dessuten blir det jo litt hva man gjør det til selv også. Jeg er ikke den som oppsøker oppmerksomhet, men det er hyggelig å få den. Jeg setter jo stor pris på at folk liker det jeg gjør, sier 24-åringen, som også var en habil fotballspiller (keeper og spiss!) frem til hun valgte håndballen etter ungdomsskolen.

Startet på Ski

Historien om Linn-Kristin Riegelhuth begynte på Ski hvor hun er født og oppvokst. Om du lurte på etternavnet, joda faren er tysk, og sammen med mamma får han mye av æren for at det ble en god spiller ut av Linn-Kristin.

– Det har vært en viktig suksessfaktor , jeg hadde ikke nådd like langt uten. Jeg er heldig som har en familie som hele tiden har fulgt meg opp. Bilen til pappa var god å ha da jeg pendlet fra Ski til toppidrettslinjen på Wang og da kollektivtransporten ikke gikk til treningene, ler hun før hun fortsetter hyllesten:

– Mamma var treneren min i Ski, og hun kom alltid med en hjelpende hånd da jeg hadde dårlig tid. Betina, lillesøsteren min, spiller for Storhamar og rekruttlandslaget, og drømmen vår er å spille sammen for landslaget i fremtiden. Hun er min beste venn, sier Linn-Kristin.

Hun bodde fremdeles hjemme da hun spilte for Holmlia og Furuset. Så, før hun begynte i tredjeklasse på videregående, bar det til Larvik og Norges beste lag. Der ble hun som 17-åring kastet rett inn i Champions League.
– Jeg fikk sjansen fortere enn jeg trodde. Folk snakker om meg som jeg er en veteran, men jeg er jo faktisk ikke mer enn 24 år.

Som allerede nevnt har hun opplevd mer enn de fleste i så ung alder, og er det noe hun er opptatt av så er det å ta vare på de mange gode opplevelsene.

– Jeg er veldig bevisst på å nyte de gode øyeblikkene, og ikke bare hige etter nye ting, fordi det er ingen selvfølge å få oppleve det.
Bevisene på disse øyeblikkene er trygt plassert på jenterommet hjemme på Ski. Der hvor statuen av prinsesse Kristina også vil få sin plass etter den offisielle utdelingen til våren.

– Det er klart. Dette er jo stort, et minne for livet!


(Arkivartikkel fra 30.01.2009)
 
()