Plukker ikke «småbær» lenger

Av

Årets beste jordbær får vi ikke spise. De blir ikke plukket.

TOPP SMAK, MEN: Jordbærbonde Hans Julius Sanne lar store mengder fine jordbær henge og råtne fordi butikkjedene ikke vil ha dem og fordi det blir for dyrt å plukke dem. Alle foto: Sindre Grading

TOPP SMAK, MEN: Jordbærbonde Hans Julius Sanne lar store mengder fine jordbær henge og råtne fordi butikkjedene ikke vil ha dem og fordi det blir for dyrt å plukke dem. Alle foto: Sindre Grading

DEL

NØTTERØY: – Det er litt ille, sier Hans Julius Sanne (61).

Han har dyrket jordbær på Nøtterøy i en mannsalder. I år forsyner han kundene med 60 tonn av de søte, røde.

Men – det kunne vært atskillig mer.

Favorittbær

På Prestrud gård har Sanne et felt med Korona – nordmenns favorittjordbær. Plantene er fortsatt fulle av flotte bær, men plukkingen er over for i år. Bærene skal ikke brukes. De er for små. Minstestørrelsen på jordbær som skal ut til deg og meg er 28 millimeter i diameter.

– Slik vil bransjen ha det, og slik vil forbrukerne ha det, sier Thorleif Müller.

Han er jordbærkollega av Hans Julius Sanne på Nøtterøy og sitter i tillegg i jordbærgruppa i Grøntprodusentenes samarbeidsråd, som jobber med markedstilpasning og prisanbefaling.

Dessuten er han kulturansvarlig på jordbær for Gartnerhallen. Han forsvarer retningslinjene.

– Jordbærbønder blir styrt av tre ting; marked, marked, marked, sier Müller.

Bråmodne

Det er den tidlige og vedvaren-de varmen på forsommeren som er årsaken til at årets bær ble fort modne og ikke nådde ønsket størrelse.

– Vi har ekstra store mengder småbær i år, og jeg har knapt vært borti at sesongen er over så tidlig, sier Sanne.

Han bekrefter at det er mange tonn jordbær på jordene hans som bare blir hengende. Hvor mange tonn, vet han ikke.

– Og jeg har nesten ikke lyst til å vite det.

Også andre bønder Tønsbergs Blad har vært i kontakt med forteller at de har mye bær som ikke blir plukket.

Best på smak

Sanne lar oss prøvesmake de «små» bærene.

– Mmm, veldig godt, slår fotografen kjapt fast.

– De minste bærene er de beste, med minst vann og mest smak, sier Sanne.

Han og Müller leverer 90 prosent av bærene sine til Bama.

– I den ideelle verden skulle vi selvsagt plukket de mindre bærene også, men for det første vil ikke forbrukerne ha dem når det er mange og store bær på markedet, og for det andre er det ikke regningssvarende å plukke dem. Det tar for lang tid, sier Müller.

– Kunne de ikke vært tilbudt på selvplukk?

– Selvplukkgenerasjonen er borte. Fram til tidlig 90-tall sto folk i lange køer for å få plukke her, men nå gidder de ikke, mener Sanne.

– Hvis det var gratis?

– Da ville vi gravet vår egen grav. Å være jordbærbonde er et sjansespill, med store svingninger og høye krav til kvalitet. Før plukket vi jordene rene, og bransjen hadde lavere krav til størrelse.

Det beste, mener Sanne og Müller, ville være å i større omfang dyrke sorter som ikke er så sårbare og lite holdbare som Korona.

– Men Korona er folkets favoritt. Sånn er det, slår Hans Julius Sanne fast.

Tragisk

Leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender syns bransjen bør tenke seg om. Og også forbrukerne.

– Både bransjen og forbrukerne er for kresne. Det kastes frukt og bær og grønnsaker, ja masse matvarer, som er brukbare og vel så det. Det er tragisk. Vi er nødt til å begynne og tenke annerledes.

– Hvordan?

– Bransjen må være mer kreativ med hensyn til å bruke mer av det som blir produsert, og vi må godta at jordbæret ikke er så stort eller at det er en flekk på blomkålen.

Artikkeltags