En musikalsk begavelse

Av

Det er 150 år siden Agathe Backer Grøndahl fremførte Beethovens klaverkonsert nr. 5 for et jublende publikum i Berlin. Kvinner kunne egentlig ikke slikt, ifølge tidsånden. I årene som fulgte slo hun likevel igjennom både som komponist og pianist.

Agathe Backer Grøndahl slet etter hvert med både nerveproblemer og tiltakende døvhet. 
Foto: Ukjent/Oslo Museum 

  FOTO: Oslo Museum / NTB, Oslo Museum

Agathe Backer Grøndahl slet etter hvert med både nerveproblemer og tiltakende døvhet. Foto: Ukjent/Oslo Museum FOTO: Oslo Museum / NTB, Oslo Museum (Foto: )

DEL

Ved avslutningen av studiene ved musikkakademiet i Berlin fremførte komponisten fra Holmestrand, med stor suksess, Beethovens klaverkonsert nr. 5. Året etter, i 1868, debuterte hun som konsertpianist i Christiania, sammen med Det philharmoniske Selskab. Hun var da 20 år gammel, og den 26 år gamle dirigenten het Edvard Grieg.

«Man maa hos denne Kunstnerinde allerede efter denne ene Optræden strax erkjende en meget betydelig Begavelse», skrev Morgenbladet i sin anmeldelse to dager etter. Det ble starten på et langt konsertsamarbeid som skaffet både Grieg og Backer Grøndahl gode kritikker og stor publikumsinteresse.

– Backer Grøndahl og Grieg var gode kolleger og venner, og han foretrakk henne når hans klaverkonsert i a-moll skulle fremføres. I ettertid har hun blitt omtalt som en kunstner som sto i skyggen av Grieg, men i sin samtid hadde hun en betydelig posisjon. I 1878-versjonen av norsk musikkhistorie står det nesten like mye om henne som om ham, forteller Camilla Hambro.

Hambro er førsteamanuensis i musikkvitenskap ved Åbo Akademi i Finland, og har skrevet doktorgrad om Agathe Backer Grøndahl under tittelen «Det ulmer under overflaten».

Klaverspill for hjemmet

Agathe Backer ble født i Holmestrand, og vokste opp i et velstående hjem der kunstnerisk utfoldelse var en viktig del av hverdagen. Storesøsteren Harriet Backer ble senere en kjent maler, og ifølge henne skal Agathe allerede som fireåring ha klimpret seg fram til sine første melodier på pianoet.

Bildeserie

Agathe Backer Grøndahl

Agathe fotografert sammen med sønnen Fridtjof Backer Grøndahl. Han ble senere en kjent komponist og pianist. 
Foto: L. Szacinski/Oslo Museum 


  FOTO:  /

I 1857 flyttet familien til Christiania, og Agathe fikk komponisten Halfdan Kjerulf som lærer.

– Kjerulf så at hun var talentfull, og anbefalte henne å reise ut for å studere videre, forteller Hambro. Samtidig advarte han henne mot å bli profesjonell musiker. 

– Målet for en kvinne fra borgerskapet var å bli godt gift, klaverspill var noe man kunne bruke for å vise seg fram innenfor husets fire vegger. Kjerulf anbefalte henne å bruke musikken kun som «et smykke».

I 1865 reiste Agathe Backer til Theodor Kullaks musikkakademi i Berlin for å studere piano i to år.

«Gå De Kvindens almindelige Vei hvis Gud forunder Dem det, og tag så Kunsten med Dem som et herlig Smykke hvormed De kan lyse op omkring Dem, men forlad ei denne Vej for at blive Concertspillerske», skrev Kjerulf i et brev til henne under oppholdet.

Undervurdert talent

Etter debuten som konsertpianist i Christiania i 1868, vendte hun tilbake til musikkakademiet i Berlin, denne gangen for å studere orkestrering og komponering.

I løpet av studiene lagde hun flere komposisjoner, blant annet to elevarbeider for orkester. Manuskriptet til hennes studieverk «Andante quasi allegretto» var lenge ansett som tapt, men Camilla Hambro fant det igjen under arbeidet med doktorgraden.

– Det lå forskriftsmessig arkivert hos Norsk musikksamling på Nasjonalbiblioteket, forteller hun.

Etter sin komposisjonseksamen i Berlin tilbrakte Agathe noen år i Christiania, der hun underviste, holdt konserter og komponerte. Hun fremførte både egne og andres komposisjoner.

For å øke sin attraksjonsverdi som pianist reiste hun til Firenze i håp om å få studere med den tyske komponisten og stjernepianisten Hans von Bülow. Han var imidlertid ikke engang interessert i å høre henne spille, Hans von Bülow mente hun «var for blond og spillede formodentlig ogsaa blond».

– Kvinner ble ansett som intellektuelt underlegne menn. At en kvinne kunne være et musikalsk geni ble oppfattet som en umulighet, forteller Hambro.

– Backer Grøndahl ble hele tiden vurdert ut fra sitt kjønn. I konsertanmeldelser ble prestasjonene hennes ofte forklart med at hun «spiller som en mann». Samtidig la anmeldelsene gjerne vekt på utseende, at hun var «sexy», forklarer hun.  

Da Hans von Bülow senere fikk høre Agathe spille, ombestemte han seg raskt, og tok henne inn som student likevel.

De kommende årene holdt hun mange konserter i de nordiske landene, og fikk gode kritikker. Hun studerte også en periode hos Franz Liszt i Weimar.

Karrierekvinne

1875 ble hun tilbudt professorater ved Peabody-konservatoriet i Baltimore i USA, som hun takket nei til. Samme år giftet hun seg med sangeren og kordirigenten Olaus Andreas Grøndahl. De fikk fire barn sammen, men bare tre av dem vokste opp. 

– Hun var en moderne dobbeltarbeidende kvinne, både hun og ektemannen måtte jobbe for å få endene til å møtes, forteller Hambro.

I 1870- og 80-årene ble Agathe Backer Grøndahl en viktig person for Christianias musikkliv, både som komponist, klaverlærer og pianist.

Hun ønsket seg imidlertid en internasjonal karriere, og med Griegs hjelp debuterte hun i juni 1889 i Royal Philharmonic Society i London, med Grieg som dirigent. De fikk voldsom applaus, og ble kalt inn på scenen hele fem ganger. Samme sommer spilte hun Griegs klaverkonsert i a-moll under verdensutstillingen i Paris.

– I London møtte hun også den kjente forfatteren og musikkritikeren George Bernard Shaw. Han omtalte henne som en av de største pianistene i Europa. Samtidig hadde han lite til overs for Griegs musikk, forteller Hambro.

I løpet av sin karriere komponerte Backer Grøndahl rundt 150 klaververk og 250 romanser, i tillegg til mange arrangementer av norske folketoner. Blant hennes mest kjente romanser er «Mot Kveld», «Til mit Hjertes Dronning», «Ved sundet», «Kløvereng» og «Lind».

Kvinnelig forbilde

I skyggen av suksessen slet Backer Grøndahl imidlertid i økende grad med helseproblemer. Hun var flere ganger alvorlig syk, hadde nerveproblemer og tiltakende døvhet. Utover 1890-tallet sluttet hun etter hvert å holde konserter. 

– Grieg klarte å overtale henne til å framføre hans klaverkonsert i a-moll under Musikkfesten i Bergen i 1898. Han foretrakk henne som solist, på tross av at hun var syk, forteller Hambro.

Konserten ble en suksess, og Grøndahl spilte flere konserter de påfølgende årene. 

Sine siste konserter holdt Agathe sammen med sønnen Fridtjof Backer Grøndahl på en liten turné i seks norske småbyer høsten 1903. Sønnen ble senere en anerkjent pianist og komponist.

Backer Grøndahl døde 4. juni 1907, 59 år gammel, og var da tilnærmet døv. «Kunde en Mimose synge, vilde der vælde Klang frem fra den som fra Agathe Backer Grøndahls skjønneste, intimeste toner», skrev Grieg samme dag i sin dagbok. 

– Backer Grøndahl var en glitrende pianist, og det døde med henne. Men komposisjonene hennes har blitt stående, sier Hambro.

Etter hennes død sto komposisjonene hennes på konsertprogrammene i en årrekke. 

– I senere tid har nok oppmerksomheten om henne som komponist kommet litt i bakgrunnen av hennes suksess som pianist, sier Hambro.

Backer Grøndahl banet imidlertid veien for andre kvinner. 

– Musikkritikeren og komponisten Pauline Hall uttrykte i 1947 at Backer Grøndahl er blitt «en fane for kvinnelige komponister, en stimulans for dem som forsøker å bane seg vei», sier Hambro.

Agathe Backer Grøndahl

- Født 1. desember 1847 i Holmestrand

- Komponerte rundt 150 klaververk og 250 romanser.

- Gjorde stor suksess som pianist, både i Norge og internasjonalt.

- Giftet seg i 1875 med sangeren og kordirigenten Olaus Andreas Grøndahl. De fikk fire barn sammen, sønnen Fridtjof Backer Grøndahl ble en kjent pianist og komponist.

- Døde 4. juni 1907 i Aker (nå Oslo) 

Backer Grøndahl om å komponere

I et brev til sønnen Fridtjof beskriver Agathe Backer Grøndahl sin egen opplevelse av å komponere slik: «Der er ingen glede så stor som den å komponere, skape noget virkelig skjønt, som liksom river seg løs fra ens indre sjeleliv og går inn i andres. Der er ekstase i ens følelser i sådanne øyeblikke som overgår alt annet, som virkelig løfter en op i de høyere sfærer, og gjør at hverdagslivet med alle sine små fortredeligheter ligger langt under og taper evnen til å ergre og kjede».

(Kilder: «Ekstasen i ens følelser», artikkel i Minerva 1/2015 av Camilla Hambro. «Agathe Backer Grøndahl» av Camilla Hambro i Musikkpedagogen 2/2011, Norsk biografisk leksikon, boka «Agathe Backer Grøndahl» av Cecilie Dahm)

Supertilbud: Full digital tilgang på tb.no i 10 uker for bare 10 kr!

Artikkeltags