Jeg kommer stadig tilbake til Sveits. Det gjør jeg, da jeg er gift der, og har tilbragt mye tid i Sveits. I eget, gammelt hus på 1250 meters høyde i Berner Oberland. I Sveits blir hus tatt vare på, vedlikeholdt, men ikke revet ned og bygget nytt.

Tre kjente og kjære Sveitsiske byer som jeg kjenner rimelig godt er middelalderbyene fra 1100-1200 tallet, Bern som er hovedstaden, Thun som er på Tønsbergs størrelse og den lille Murten der det gamle er omkranset av en mur. Her er den indre gamle kjernen tatt vare på. Altstadt røres ikke. Det nye skapes rundt. Da tilfredsstiller man både historieturisten og shoppingturisten.

I disse tre byene praktiseres: Der fremtiden skapes, men historien bevares.

I Tønsberg som også er en by fra tiden før år 1.000, der rives det eller det brenner. Det gamle står i veien for det nye. Det er få som har skjønt at tar man vare på det gamle og skaper det nye utenfor så skaper man en attraksjon som turister oppsøker. Turister oppsøker ikke nybyggingen på Kaldnes, men de kommer til å oppsøke Kystkultursenteret med en oppbygd Reperbane. Turistene oppsøker bryggen i Tønsberg for den er tatt vare på og utnyttet. Det er langs vannkanten vi skulle hatt vandrebrygger og salgsaktivitet, ikke langs en trafikkert bygate uten utsikt. Legoland har reist seg langs vår kanal. Bebyggelsen rundt Slottsfjellet og Hauger har til dels blitt erstattet av nye betongklosser eller moderne bebyggelse. Det er ikke bare vår generasjon som har herjet med byen. Tenk bare på alle våre gamle Middelalderkirker som ble revet eller brant ned. Tenk om vi hadde hatt alle de klenodiene og vise frem. En liten trøst er at det støpes modeller av kirkene. Man kan se hvordan det var, men kommer ikke inn i historien.

Utviklingen i Tønsberg skyldes vel til dels en total mangel på viten og kultur. Den er erstattet av trangen efter noe nytt, noe som fyller lommebøkene raskere. Det kan kanskje bli en kortvarig profitt. Sveits er turistlandet nr. 1 i Europa, og de skjønner hva som trekker og hva som på lang sikt er lønnsomt, både for lommebok og for å bevare historien.

For at de siste rester av gamle Tønsberg skal kunne bevares så må det tegnes på kartene, en mur rundt de områdene, eiendommene og husene som må bevares for at vi i det hele tatt skal kunne si at vi var en viking eller middelalderby. Det er knapt spor igjen efter den gamle historien, men Slottsfjellet ligger der som en diamant. Den må bygges opp, hel eller delvis for å vise hva som en gang var en gedigen borg. Den huset konger og dronninger og her ble deler av vår historie til. I dag kun noen ruiner som dekkes av gress.

Et skremmende eksempel er at man i det hele tatt en gang tenkte på å legge jernbanesløyfen gjennom byens diamant, Slottsfjellet og over Nordbyen til Vear. I stedet kunne man laget en sekkestasjon eller gravd ned sløyfen. Det ville bety 3 minutters ekstra reisetid for folk syd for Tønsberg. Skal man da ta hensyn til 3 minutter eller særdeles viktige kulturhistoriske klenodier. Jeg tror de fleste ikke merker 3 minutter i en travel hverdag, men heller nyter de samme minuttene i Norges eldste by.

Det haster med en bevaringsplan for Tønsberg, den gamle bebyggelsen, eplehagene og de grønne lunger som vi har, men misbruker. Det trengs vedlikehold og opprydding, men da beholdes det verdifulle. På Tallak er det hus fra forskjellige steder i Vestfold. De ligger spredt og trenger vedlikehold, men det kan være starten på å få til Tønsbergs Maihaugen eller som Norsk Folkemuseum i Oslo. Skal det rives eldre hus i Tønsberg bør utbyggere inviteres til å donere og gjenreise det gamle bygget til museet på Tallak. Flere hus, mere aktiviteter. Det skal være liv i et museum. Det som er igjen av bebyggelsen rundt Slottsfjellet, Nordbyen og Haugar må fredes. Disse bydelene må være den tidens historiebok for våre kommende generasjoner.

Nedre Langgate bør stenges og bli en parade og underholdningsgate fra hotell til hotell. Sigmund Sontum har tegnet et flott forslag til hvordan Nedre Langgate kan bli. Se TB fra 30.10.21. Det er ikke en viking eller middelalder utkast, men en moderne varm og innbydende bebyggelse som tar oss vekk fra Legoland.

Våre mange villastrøk er også historiske og må tas vare på.

De som tror de skal få vikingtiden eller Middelalderen tilbake i bygningsmassen, må bli skuffet. I beste fall makter vi å beholde den resterende bebyggelsen fra 1800 tallet sånn noenlunde intakt, men lommeboken er en truende innredning som liker å være full.

I 1150 år har byen vært landets eldste levende by. Det skal den fortsette med, men vi burde ha satset litt mer på å prege bursdagsbyen. Det er for få som vet at vi har bursdag i hele 2021