Svært få kjenner til denne datoen i vesteuropeiske land, men i Øst-Europa kjenner alle til denne datoen. Hvorfor? Hva skjedde denne dagen og hvorfor påvirker hendelsen som fant sted denne dagen så mange mennesker og så mange generasjoner etter? La meg gi deg et kort tilbakeblikk, for dette er viktig for deg å vite, slik at du kan forstå det jeg skal fortelle om dagens politiske overbevisning hos meg og hos dem som kommer fra Øst-Europa og bor i Norge i dag.

Denne dagen ble Molotov-Ribbentrop-pakten undertegnet med en del hemmelige protokolltillegg, også kalt Hitler-Stalin-pakten. Dette var en ikke-angrepspakt mellom Tyskland og Sovjetunionen. Den ble undertegnet i Moskva den 23. august 1939, en uke før utbruddet av andre verdenskrig. Paktens navn viser til de sovjetiske og tyske utenriksministrene, Vjatsjeslav Molotov og Joachim von Ribbentrop, som undertegnet tillegget.

Hitler sendte 20. august et telegram til Stalin, hvor han ba Stalin om å motta Ribbentrop 22. eller senest 23. august. På forhånd fikk Hitler tilsendt Molotovs utkast til avtale. I avtalen tok Molotov forbehold om at det måtte utarbeides en særskilt protokoll, der det konkret ble beskrevet hvordan Øst-Europa skulle deles opp i tyske og sovjetiske sfærer. Ribbentrop fikk vide fullmakter til å fullføre hestehandelen da han reiste til Moskva 23. august. Hitler hadde det travelt med å få til en avtale med Stalin for å kunne invadere Polen før høstregnet begynte (26. august var opprinnelig planlagt dato for angrepet).

Pakten omfattet en hemmelig tilleggsprotokoll om deling av Sentral- og Øst-Europa i innflytelsessfærer for de to partene. Blant annet ble det avtalt at Estland og Latvia skulle tilfalle Sovjetunionen, mens Litauen skulle tilfalle Tyskland. Det daværende Polen ble forutsatt delt mellom landene etter en grense som fulgte elvene San, Wisła og Narew: Tyskland skulle overta de vestlige områdene, som i hovedtrekk hadde vært tyske eller østerrikske før første verdenskrig, og Sovjetunionen de østlige områdene som tidligere hadde tilhørt Russland. Grensen fulgte i hovedsak Curzon-linjen fra 1919. Europas skjebne var bestemt. (Sitater hentet fra Wikipedia)

Når du har lest dette har du også forstått hvorfor Sovjetunionen tok sitt jerngrep om de landene etter å ha vunnet andre verdenskrig sammen med sine allierte og som fikk sitt krigsbytte i form de østeuropeiske landene.

Krigen tok slutt i 1945 og Stalin begynte å bygge kommunismen/sosialismen med sine metoder. Han drepte og forfulgte millioner av mennesker. Historikere sier at ca. 17 millioner mennesker ble sendt til Gulag-leire som politiske fanger i Sibir og mange andre ble skutt eller plassert i spesialbygget psykiatriske sykehus, hvor de døde av sult og tortur. Mange forsvant sporløst, hentet av KGB. De kom aldri tilbake.
Det er mange i min familie jeg aldri fikk møte, noen ble sendt til Sibir, noen forsvant sporløst uten at familien fikk vite deres skjebne. Vi visste, ante, men ingen turte å spørre.

Etter å ha vokst opp under Sovjetunionens okkupasjon og opplevd kommunismen fra innsiden blir jeg svært forbauset over at det politiske partiet «Rødt», som støtter og omtaler seg som et kommunistisk parti, har kommet på Stortinget. Har ingen fortalt dem dette, eller er allerede kommunismens grusomheter blitt glemt?

23. august 1989 forandret livet mitt igjen, da var jeg 18 år og hadde akkurat blitt ferdig på videregående. Rykter om hendelsen som skulle arrangeres spredde seg i stor fart og folk samlet seg med busser, noen kom kjørende på traktorer fra landsbyer, noen kom på sykkel og noen til hest for å kunne delta i aksjonen som skulle vise hele verden at det som Molotov og Ribbentrop ble enig om ikke kan fortsette. Estland hadde allerede opplevd den «Syngende Revolusjonen» i 1988, og ønsket om å løsrive seg fra Sovjetunionen hadde bare blitt bare sterkere og sterkere. Folk samlet seg på ettermiddagen 23. august 1989–50 år etter at avtalen om å stå sammen var signert. Alle de tre baltiske landene –Estland, Latvia, Litauen. 

Nå kunne ingenting hindre friheten lenger. Cirka to millioner mennesker sto hånd i hånd fra Tallinn, gjennom Riga til Vilnius. I år feirer vi 30 år siden «Den Baltiske Vei».

Når man velger en politisk vei og velger politikere som skal skape gode løsninger for Tønsberg by og for Norge håper jeg at hver og enkelt tenker på hvilken makt man gir fra seg til dem som skal bestemme.