Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.
5 TIPS SOM SENKER MATBUDSJETTET NEDERST I SAKEN
Før i tiden, mens vi ennå ikke ville trengt 3,6 jordkloder hvis alle skulle leve som oss nordmenn, ja da var det andre boller. På 50-tallet brukte en norsk husmor over 40 prosent av husholdningsbudsjettet på mat og alkoholfri drikke. Mine bestemødre og alle andre som planla, handlet inn og satte maten på bordet i norske hjem på 50-tallet visste at de måtte ha kontroll på denne budsjettposten. 40 prosent av inntektene var en betydelig del av familiens inntekt. Mange hadde husmorskolen og hadde rett og slett god heimkunnskap. De visste hvordan de skulle oppbevare og ta vare på maten og hvordan den skulle strekke til, slik at hele familien ble mette. Dessert var det også plass til i mange hjem.
LES OGSÅ: Odd fortviler over ny prisstigning: – Man får dårligere råd
I dag går statistisk sett 12 prosent av nordmenns lønn til mat og alkoholfri drikke. Det har forskerne hos Statistisk sentralbyrå (SSB) kommet fram til. Siden dette er et gjennomsnitt, finnes det folk som bruker mindre enn 12 prosent. Og andre som bruker myyyyye mer! Mens noen er superflinke til å planlegge innkjøp og spise opp maten før de handler igjen, er det folk som nesten utelukkende handler etter innfallsmetoden. Vi kommer kanskje sultne rett fra jobb. Ville i blikket skanner vi hyllene i butikken for å se hva vi har lyst på til middag i dag.
Pristest: Handlekurven hos Rema og Kiwi har blitt 15 prosent dyrere
Kanskje er også ungene med på slep. Unger som også er slitne og sultne og som bare «må ha» alt de ser i butikken. De klarer ikke vente fem minutter en gang før de dør av sult. «Det er helt sant, assa»
Kaster 42 kilo mat hver
I Norge bruker vi altså 12 kroner av hver hundrelapp vi får utbetalt på mat. Bare seks land i Europa bruker en mindre del av pengene sine på mat, viser tallene. Det høres kanskje flott ut at vi bruker så lite på mat, sammenlignet med 50-tallet. Men det tallene egentlig viser, er at vi har blitt veldig kjøpesterke i Norge. Vi kjøper mye mer mat og drikke enn vi gjorde før i tiden, både i sum og i omfang.
Og så kaster vi hele 42 kilo spiselig mat hver i året. For en familie på fire er det 168 kilo spiselig mat rett i bøtta. Det er den dyreste maten!
Det kan hende disse tallene på forbruk og matkasting endrer seg nå. Fra oktober 2021 til oktober 2022 økte prisen på mat og alkofri drikke med 13,1 prosent. Kaffe, te og kakao økte med hele 27 prosent i samme periode. Og denne uken økte prisene igjen.
Bransjefolk kaller det et prisvindu. Det er som fotballens overgangsvindu. Varebeholdning, kontrakter og priser ristes opp i lufta og lander igjen. Noen varer forsvinner, noen kontrakter avsluttes, andre signeres. Og prisene – de ender ofte på et høyere nivå enn de var før. Månedsskiftet januar/februar er et slikt prisvindu. Det neste kommer 1. juli.
Så enkelt sparer Desiree (39) penger når hun handler
Tips du kan bruke
Du vil legge merke til at noen av de vanlige tingene på handlelista di koster mer denne helgen enn forrige helg. Pust med magen, legg håret og ta på deg forkleet. Bli med tilbake til 50-tallet, sett tæring etter næring, og ta i bruk disse tipsene:
- Sjekk hva du har av mat allerede.
- Lag en plan for hva du skal spise den neste uka. Bruk rimelige og gode råvarer som bønner, linser og rotgrønnsaker. Husk at poteten er friskmeldt!
- Skriv handleliste med det du trenger for å komplettere det du har i skapet.
- Spis opp maten, frys ned det som blir til overs eller ta det med i matpakka dagen etter.
- Du kan spare mye penger på å bare ha én lørdag i uka. Akkurat som på 50-tallet.
