Gå til sidens hovedinnhold

6-8 mennesker ute i hagen er innen rekkevidde. Høres det overveldende ut?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Været er det lett å klage på og lite å gjøre noe med. Eller? Det spørsmålet lar jeg henge i luften som en lakmustest. Svaret vil avgjøre hva vi har forståelse for vedrørende forurensningsspørsmålet. Det jeg forstår fullt ut, er at regnet er kjærkomment. Jeg kunne kysse Yr i pur glede over lovnaden om regn. Jeg innser at i en hage som min må det sterkere krutt til. Nå blir det lagt mikrovanning i hele hagen. Det krever mindre vann og vanningen blir mer effektiv. Jeg er så drittlei bæring av vann og vanning med slange. Nok er nok. Vi blir her i sommer, så det blir ferieutskeielsen. Om en ukes tid så er det på plass.

Det er omfattende og plen vil få sår. Som gror. Fort. Det er meningen at alt skal gro fortere. Vann og gjødsel. Jeg synger allerede. Singing in the rain. Det smarte er jo å gjøre dette først. Hvis du har en helt konkret hageplan ... Det passer egentlig bare når man lager ny hage. Det har jeg jo gjort. Det ble allikevel ikke sånn. Det gikk litt fort. Jo eldre man blir, kjøpes trærne så store som lommeboka tillater. Hver sesong teller. Første året, tenkte jeg. Så fikk jeg hjelp året etter. Da ble det hastverk. Hagen fyller ett år i disse dager. Jeg er glad jeg ikke nølte, men planter kontinuerlig fram til 1. oktober. Nå er det på'n igjen.

LES OGSÅ: Det er ikke rom for «hjelpebeskjæring» i skog og mark. Det er eid av noen. Egen hage er fristed for den slags.

Her kom siste bedet nå. Det er en ren tribute til de som passerer smetten. En Magnolia-lund i prosess, ved huset. Og når det er så strukturløst, kan man like gjerne vente til man tror man er ferdig. Det er jo en idé at alle bed får Microsoft-drypp. Ferdig er for øvrig et frastøtende ord når det gjelder meg og mitt. Tror blir litt hyggeligere. For meg.

Nå tror jeg at vanningsplanen er klar. Uansett, vanningsrestriksjoner må respekteres. Eller søkes om. Her er årets nyplantinger omfattende. Dette er jo en stor del av min jobb. Jeg bruker hagen som inspirasjon for fotografering, prøveplanting, visning m.m., så det skulle gå bra. Den lange våren ser seg snart fortrengt av forsommer, håper jeg. Det er mer håp en tro her, merker du det, du også? Det er en god ting jeg har fått ut av pandemien. Jeg holder på håpet. Håper på sol og varme om dagen og stille regn om natten. Det er det vel ingen som tror på?

Løkene jeg satt i høst er nå en innovasjon av spirende gleder. Horder av pinseliljer har omskapt det lille grønne området rundt inngangen til en blomsterfest. Tulipanene tyter ut, der jeg egentlig ikke ante det var mulig å få dem ned i jorden. Trikset er «kurver» med løk, bokstavelig skrudd ned i bed, med jord over. Det funker, så her er hver dag en fest. Det gjelder å finne gleden der du er.

Det er hvitveissesong. Har du anledning, så rehabilitér den gamle, gode skogsturen. Du har sikkert et sted du kjenner. Uansett, de er overalt, lette å finne der de lyser som hvite, skinnende stjerner. Hvilket de er. Hvite skinnende stjerner. Anemone Nemorosa. Blåveis er Anemone Hepatica. Begge disse sammen med liljekonvall og hestehov, og … Og … Mye mer er det som gjør våren så eventyrlig. Vi har alle minner om vår og blomsterplukking. Skru tiden i revers, finn minnet og oppsøk det. Der finner du også gleden.

Jeg driver og farter til Oppaker, Vormsund, så og si hver dag. Det er et lysegrønt slør over landet. Trærne er så fine i grønn blomstringstid. Lyset og grønnfargen gjør kjøringen til en del av årets vårfest. Husk allergitabletter. Nå. Jeg ser det er nødvendig. Det er neste års «Sommerhytta» som spilles inn. Med ny kraft, for å si det sånn. Det er bare henge med for dere som liker konseptet.

Jeg syntes selv det blir mye TV og hage. Ser på TV, er i hagen. Fritiden blir spist opp. Det endrer seg nå som vaksineprogrammet skrider fremover. Det ser ut som om vi så smått kan begynne å tenke nettopp i det lille. 6-8 mennesker ute i hagen er innen rekkevidde. Høres det overveldende ut? Jeg kjenner litt på det, må jeg innrømme. Heldigvis er det en sannhet i ordene «En venner seg til alt». Gi gass! Hold på håpet. Det kan fort gå bra. Vi holder pusten, holder på håpet. Vi hører et skolekorps som øver … Helt som før blir det ikke i år, men likevel, vi finner vår indre glede. Ser lyst på livet og roper det ut så høyt vi kan:

TA VEL IMOT MAI 2021 !

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.