Jeg har og en stemme

Babyen i mors mage har et eget hjerte som begynner å slå seks uker etter unnfangelsen. Så allerede da har kvinnen blitt en mor. Hun skal ikke bli mor, hun venter ikke et barn, hun har allerede ett. Babyen er ikke «på vei», den er der allerede, skriver Ellen Frøen.

Babyen i mors mage har et eget hjerte som begynner å slå seks uker etter unnfangelsen. Så allerede da har kvinnen blitt en mor. Hun skal ikke bli mor, hun venter ikke et barn, hun har allerede ett. Babyen er ikke «på vei», den er der allerede, skriver Ellen Frøen. Foto:

Av
DEL

MeningerJeg har og en stemme:

■ selv om jeg er gått ut på dato

■ ikke tenker og mener som flesteparten av Norges befolkning

■ selv om jeg kan bli stemplet som «ytterliggående»

■ og er glad i og stolt av nasjonen vår

■ og er takknemlig for å bo i et fritt, demokratisk land

■ og ønsker ikke å se ned på andre, selv om jeg kan være dypt uenig med dem

■ og er for at kvinner skal bestemme over egen kropp

Jeg undres og forskrekkes over hardheten i abort debatten. Over hvordan man blir behandlet og «snakket ned» om man har et annet abortsyn enn de fleste.

Jeg ønsker å ha en stemme som sier at foster/ barn som lever, som beskyttes, som får næring i livmoren IKKE er kvinnens kropp.

Som sykepleier har jeg ved flere anledninger vært med på å erklære en person død, hjertet har stoppet, det har sluttet å slå.

Babyen i mors mage har et eget hjerte som begynner å slå seks uker etter unnfangelsen.

Så allerede da har kvinnen blitt en mor. Hun skal ikke bli mor, hun venter ikke et barn, hun har allerede ett. Babyen er ikke «på vei», den er der allerede.

Slik jeg ser det, har kvinnen et valg. Hun har bestemmelsesrett over egen kropp.

Men hun har ikke bestemmelsesrett over barnets kropp. For dette fosteret er et barn som er et selvstendig, levende vesen som selv skulle bestemme over sin kropp. Har barnet en stemme som høres?

Jeg ønsker å gi barnet en stemme.

Artikkeltags