En jordmors bekjennelser

Eva Mjøen Brantenberg

Eva Mjøen Brantenberg Foto:

Av
DEL

MeningerJeg hyller gjerne kvinner på 8. mars. Kvinner har imponert meg gjennom hele min yrkesaktive tid som jordmor. Deres vilje til omstilling. Deres evne til å tåle. Kort sagt: Jeg er fan!

Men når det kommer til kamprop og paroler om likestilling faller jeg av lasset. Ordet likestilling er nå brukt så ofte at det nærmest er blitt innholdsløst. Det fungerer mest som et mantra. I det du har brukt ordet, sitter alle som nikkedukker og tror du har sagt noe særs bra.

Kamp for kvinners selvstendighet var en gang nødvendig og har gitt oss det samfunn vi har i dag. Mange kvinner ofret mye i den striden.

Men vi er ikke i mål. Fortsatt tjener kvinner 85% i snitt av hva en mann tjener. Min påstand er at det ikke er et likestillingsproblem. Det er et likeverdsproblem. Så lenge vi ikke tar verdigrunnlaget dette er et uttrykk for på alvor, kommer vi ikke videre.

Jeg ønsker meg med andre ord et 8. mars med kurs og konferanser over det ganske land der likeverd står på agendaen.

Best kommer kanskje dette manglende likeverd mellom menn og kvinner til uttrykk når en kvinne når sin biologiske realitets topp-punkt. Hun blir gravid. Menn og kvinner er da ikke lenger likestilt, etter mine begreper. De er særstilt. Og i parforholdet forhåpentlig likeverdige. Men mange arbeidsgivere møter fortsatt gravide kvinner som om de er i en beklagelig unntakstilstand.

Likeverdstanken mangler. Og etter å ha vært igjennom kvalme og bekkenløsning, keisersnitt eller en vanskelig fødselsopplevelse og slitsom barsel- og ammetid er det forventet at kvinnen skal «ta det som en mann» – på strak arm og dele foreldrepermisjonen 50 – 50 med far. Det er det politiske ideal, selv om valgfriheten, for noen uker, finnes. Hva sier dette om våre holdninger? Vårt verdisyn? Tenk deg en annen situasjon der to mennesker skal gjøre en jobb. Den ene gjør desidert mest. Men når det kommer til gevinsten, så skal den deles likt. Jeg blir rasende bare av tanken. Kanskje fordi jeg har sett så mange kvinners smerte i graviditet, under fødsel og i tiden etterpå, og vet hva det koster, fysisk, psykisk og på andre måter, å bli mor.

Heder, ære og respekt for den gravide kvinne som bærer samfunnets fremtid under bringen er kastet på skraphaugen. Det er likestillingstankens stygge bakside.

Jeg ønsker meg altså at vi ser vår blinde flekk. Ser at vi kjører i gamle spor, når ideologien skulle vært omskapt til noe mer fruktbart.

En grundig verdisynsanalyse.

Artikkeltags