Flink, flinkere, flink nok?

TRENGER HENDER: Kommunene sliter med å bemanne sine institusjoner med kvalifiserte ansatte, og det ser ikke ut til å løsne med det første. Sykepleiere ønsker å jobbe på sykehus, ikke på sykehjem. Nyutdannede helsefagarbeidere får ikke fulle stillinger, og mange jobber ufrivillig deltid, skriver Kari Kristoffersen.

TRENGER HENDER: Kommunene sliter med å bemanne sine institusjoner med kvalifiserte ansatte, og det ser ikke ut til å løsne med det første. Sykepleiere ønsker å jobbe på sykehus, ikke på sykehjem. Nyutdannede helsefagarbeidere får ikke fulle stillinger, og mange jobber ufrivillig deltid, skriver Kari Kristoffersen. Foto:

Av

Nyutdannede helsefagarbeidere får ikke fulle stillinger, og mange jobber ufrivillig deltid.

DEL

MeningerDagens kvinner (og menn) skal være snille og flinke, pene, slanke, pliktoppfyllende og rettferdige. De skal være velkledde, velfriserte, veltalende, vellykkede og velutdannede. Vel, vel.

Men har det blitt for tøffe krav til å komme inn på skolene?  For vanskelig å få seg en jobb?

Selv fikk jeg barn før jeg fylte 18 og avbrøt videregående skole. Den gangen var det fortsatt mulig å få seg en jobb uten artium, bachelor eller master. Så etter noen måneder i ammetåke valgte jeg å gå ut i arbeidslivet, jeg hadde faktisk tre forskjellige jobber på hånden. Min tidligere arbeidserfaring begrenset seg til et par sommermåneder som servitør og arbeidsuke i Tønsbergs Blad. Det ble fabrikkjobb på meg, den gangen da det fortsatt fantes industriarbeidsplasser i fleng. Det var hardt arbeid, men gav god inntekt til en ung familie i etableringsfasen.

Flinke gutter og jenter kommer ikke inn

Nå i 2019 er industrien for det meste borte, og flere av de gamle fabrikksliterne er omskolert til helsearbeidere med jobb i eldreindustrien rundt om i kommunene. Vi har slitt oss fra 17,2 % stilling med arbeid hver andre helg til fagbrev og fast jobb. Jeg klarte til slutt å få meg en 100 % stilling i en alder av 49 år.

Tilbake til de som utdanner seg i dag. Alle vet at det er mangel på sykepleiere rundt om i kommunene og at det bare vil bli verre etter som antallet eldre øker.

Minstekravet for å komme inn på sykepleierstudiet ved Bakkenteigen høsten 2018 var 4,7 i følge et rykte jeg har hørt. Det betyr at mange flinke gutter og jenter ikke har høye nok karakterer til å komme inn. Misforstå meg ikke, jeg er ikke i mot utdanning, og jeg mener selvfølgelig at vi skal ha godt kvalifiserte sykepleiere. Men sykepleie er ikke bare teori. Det er også et yrke hvor man trenger praktiske ferdigheter. 

La oss nå tenke at de som ikke har gode nok karakterer til å studere sykepleie utdanner seg til helsefagarbeidere. 8 videregående skoler i Vestfold tilbyr helse- og oppvekstfag (Vg1), 7 skoler tilbyr helsearbeiderfag (Vg2). Kilde: Vestfold fylkeskommune). Etter 2 år på videregående skole må elevene fortsette opplæringen i bedrift, kommunene tilbyr læreplasser i institusjoner, hjemmetjeneste og bofellesskap. Igjen blir bare de beste elevene tilbydd en plass. Antall elever som startet sin helsefaglige videregående opplæring har nå blitt kraftig redusert, og flere blir borte underveis i læretiden. De som står løpet ut sitter igjen med fagbrev som helsefagarbeidere. Men betyr det fast jobb? En Fafo-undersøkelse fra november 2017 konkluderer med følgende: De fleste nye helsefagarbeidere må nøye seg med å jobbe deltid.

Sykepleiere vil jobbe på sykehus

Flinke pleieassistenter som tar helsefag som privatister sliter med å få nok timer til å gå opp til fagprøve. Har du bestått teoretisk eksamen i helsefag må du ha 60 måneders praksis i 100 % stilling før du kan gå opp til fagprøve. Hvis du har 20 % fast stilling så tar det med andre ord veldig mange år før du kan fullføre utdannelsen din. Og når begrunnelsen for at du ikke får større stilling er at du ikke har fagbrev, så blir veien ekstra lang å gå.

Kommunene sliter med å bemanne sine institusjoner med kvalifiserte ansatte, og det ser ikke ut til å løsne med det første. Sykepleiere ønsker å jobbe på sykehus, ikke på sykehjem. Nyutdannede helsefagarbeidere får ikke fulle stillinger, og mange jobber ufrivillig deltid. Men antallet eldre i kommunene øker dramatisk. Hvordan kan vi som samfunn løse dette? Jeg tror vi må øke antallet lærlingplasser i kommunene og la de unge lære av de dyktige og erfarne helsearbeidere vi allerede har. Sette inn større ressurser til praktisk opplæring så vi får flere kvalifiserte helsearbeidere når eldrebølgen topper seg. Man må som kjent lære å krype før man kan gå, og praktiske ferdigheter må trenes opp over tid. La oss trene opp de unge til å bli flinke nok!

Artikkeltags