At flere elever skal fullføre og bestå har de siste årene vært det viktigste utdanningspolitiske målet i fylkeskommunen. Endring av fraværsgrensen er et tilbakeskritt for alt arbeidet som har vært lagt ned så langt.

Fraværsgrensen ble innført for å redusere høyt fravær. Forskningsstiftelsen FAFO evaluerte ordningen i 2020 (Fafo rapport 2020:09), og fant at det gjennomsnittlige elevfraværet i videregående skole sank med 27 prosent etter at grensen ble innført. 27 prosent er mye. Det viser at mange elever trenger klare rammer og forventninger.

LES OGSÅ: Regelen får mamma Hege til å riste på hodet: – Det blir jo en slags ond spiral om man må ta seg fri fra skolen for å hente legeerklæring

Tilstedeværelse er viktig for å oppnå bedre resultater, spesielt for svake elever. Dersom vi får et oppmyket regelverk, vil terskelen for å ikke gå på skolen bli lavere. Da vil resultatene bli svakere.

LES OGSÅ: Vil ha slutt på tidkrevende praksis: – Det blir for dumt at vi må bekrefte sykefravær på snørrete ungdom

Disiplin

Etter videregående skole skal elevene fortsette med utdanning eller gå inn i arbeidslivet. Da stilles det klare forventninger. En videregående skole som aksepterer høyt fravær, bidrar ikke til god arbeidsmoral.

LES OGSÅ: Vi kan ikke lenger tolerere fraværsgrensa!

Å fjerne fraværsgrensen sender et farlig signal om at skolegang og tilstedeværelse ikke er viktige faktorer for suksess i arbeidslivet eller i videre studier. Disiplin, punktlighet og ansvarlighet er verdier som både arbeidsgivere og høyere utdanningsinstitusjoner etterspør. Fraværsgrensen hjelper elever med å utvikle disse verdiene, slik at de blir bedre rustet for arbeidslivet og samfunnet som helhet.