Ganske utenkelig kanskje, men det kan jo virke som det siste blir tilfellet om Partiet de Kristne får viljen sin. PdK er nå på en abortoffensiv i Tønsbergs Blad. Men holdninger som jeg trodde vi var ferdige med for 50 år siden har de gjort seg til selverklærte forsvarer av fosterets rett til selvstendig liv. At dette er en biologisk umulighet, fosteret lever jo i symbiose med mor, får så være. Verre er det hva politikken til PdK innebærer i praksis.

BAKGRUNN: Fosteret er et menneske uavhengig av vekt og lengde

PdK skriver selv i sitt forslag til program at de ønsker å stramme inn abortloven og innføre et vern fra unnfangelsen av. Det er litt vanskelig å forstå hva dette skal innebære. Betyr det er totalforbud mot abort? I så fall vet vi så altfor godt hva det betyr: flere utrygge aborter, kvinner og jenter som blir tvunget til å gjennomføre svangerskap med liv og helse som innsats og overgrepsutsatte som må bære frem et barn med den enorme psykiske belastningen det er. Slike skrekkhistorier får vi i dag fra latinamerikanske land, og jeg spør meg om det er det samfunnet PdK ønsker seg i Norge også? Eller kanskje de mener at abort bare skal innvilges under veldig strenge kriterier? Kan de i så fall svare på hvor den grensa skal gå? Skal du få lov å ta abort ved voldtekt og incest? Og hva om du selv eller fosteret ikke vil overleve fødselen? Enn om du ikke er i stand til å forsørge barnet? Og hvem er det egentlig som skal sette den grensa? Kan man tenke seg noen andre enn kvinnen selv som kan kjenne sitt liv, sin kropp og sin situasjon bedre og som bedre kan ta den beslutningen? Hvem er det PdK tenker at er så allvitende at de kan bestemme over noen liv på denne måten?

Slitsom behandling i nemnden

Faktum er at det virker som om kvinner er veldig gode til å ta kloke beslutninger om egen kropp, helse og fremtidig liv. Erfaringen fra andre land med senere grenser for selvbestemt abort viser at kvinner ikke tar abort noe senere selv om de får muligheten til det. I Norge tar 95% abort før uke 12, og 85% før uke 9. Sverige som har selvbestemt abort til uke 18 har tall som ligner de norske. En gjennomgang av all abortene som har gått gjennom nemndbehandling i Norge viser også at nesten alle får innvilget abort i nemnden. Noe som igjen tyder på at kvinner ikke ønsker abort uten en god grunn. Likevel må mange damer gjennom en slitsom behandling i nemnd for å få innvilget sin abort, og hva som skjer med de svært få som får avslag er vanskelig å si. Det er grunnen til at Rødt har vedtatt at vi vil avskaffe nemndene. Det er et progressivt og historisk bra vedtak. I motsetning til hva Maren Anne Krüger fra PdK skriver i sitt innlegg, så har ikke Rødt vedtatt noen abortgrense i vårt program. I Norge er abortgrensen i dag en medisinsk grense. Vi berører ikke den grensen i vårt program. Vi sier bare at så lenge abort er lovlig, så tror vi ikke det finnes noen andre enn kvinnen selv som skal ta den beslutningen.

Lette etter løsninger i programmet

Fordi Partiet de Kristne er så opptatt av å få ned aborttallene så skal jeg innrømme at jeg lette grundig gjennom programmet deres for å finne gode tiltak som, i motsetning til strengere abortlovgivning, faktisk får ned aborttallene. Skal det utføres færre aborter så tror jeg og Rødt at riktig innfallsvinkel er å redusere uønska graviditeter. Den inngangen støtes av forskning og fagmiljøer. To ting som helt åpenbart vil bidra til færre uønska graviditeter er mer tilgjengelig prevensjon og bedre seksualundervisning. For øvrig to politikkpunkter vi har i vårt arbeidsprogram. Men PdK nevner verken seksualundervisning eller prevensjon i sitt program. Det er jo nesten så en skulle tro at engasjementet for lavere aborttall handlet mest om å heve den moralske pekefingeren mot kvinners seksualitet. Ikke ulikt hva kristenkonservative har gjort i alle år.