Gå til sidens hovedinnhold

Aldri før har det vært så sosialt akseptert å ville være i fred!

Du har kanskje aldri lagt merke til oss. En gruppe mennesker som kan være vanskelig å forholde seg til, mye fordi du ikke får med deg at vi er her. Vi som helst vil være i fred, og stortrives med å få tilbringe alle ferier i vår egen stue, og nyter en hel rekke dager på rad, hvor vi slipper å forholde oss til andre mennesker.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

At hun gneldrete politikerskrika som hamrer løs på tastaturet hver sjette uke trives best alene og synes folkemengder er så slitsomt, har kanskje aldri slått deg. Dette er en fin anledning til å komme ut av skapet.. som introvert.

Jeg er ikke sjenert. Jeg er ikke usikker. Jeg er ikke redd for hva du tenker om meg. Jeg har ikke sosial angst. Jeg er ikke redd, eller usikker eller noe i den duren, jeg bare liker best å være alene eller i eget hjem med bikkja og mannebeinet.

Jeg misliker folkemengder i så stor grad at for å slippe å måtte ha pauser i bilen med bare et pusterom uten folk, handler jeg helst ikke på lørdager. Jeg er et sånt menneske som kun bruker butikkene i byen til julehandel når det er nattåpent, fordi jeg rett og slett ikke trenger det ubehaget i julestria.

Jeg påskehandler tidlig på morgenkvisten, fordi familier på handletur kjennes som et gnagsår i hjernen jeg ikke klarer å unnslippe. Jeg får ikke med meg det jeg trenger, fordi jeg bruker all energien min på ikke å sparke tilfeldig forbipasserende som lager for mye lyd, lukter for mye, eller står for nære. Sosial avstand passer meg helt perfekt, og netthandel er alltid min foretrukne form for handel. Jeg elsker å kunne ta meg en kaffe på den lokale kafeen, i en ta-med-kopp.

Vi er laga for denne situasjonen, vi! Vi som synes det er kjempekoselig med fester, men passer på å kjøre, sånn at alle skjønner hvorfor vi vil tidlig hjem. Vi som gleder oss til bursdagsfeiringer, men trives best med familien. Vi som har musikk på øret når vi trener, ikke fordi vi trenger musikken, men fordi vi trenger følelsen av vår egen boble. Og fordi vi ikke vil snakke med ukjente, akkurat da. Vi som ikke har noe imot folk, vi bare trenger tid uten dem.

Det er ikke det at man nødvendigvis er asosial. Jeg er nok, ifølge min samboer, i overkant sosial. Jeg bare liker å trekke meg tilbake, og trives best med sosialisering med få mennesker om gangen.

Dette er vårt år på noen måter. Om man ser bort fra sykdom og inngripende tiltak og usikkerhet. Dette er året hvor vi rett og slett tvinges til å nyte eget selskap. Det er helt garantert noe du kan lære av oss som liker å være i fred. Det gir en helt egen ro, å ha evnen til bare å være. Uten å snakke med noen, uten å nødvendigvis gjøre noe.

Nå, når denne nikjipe situasjonen er over oss, kan du like gjerne bruke den til din fordel. Dette er våren for å bli bestevenn med seg selv. Det er nå du skal lære at det eneste mennesket som alltid er der for deg, er deg. Det eneste mennesket du kan garantere at alltid vil prioritere ditt beste, fremfor noe annet, er deg. Den enkleste måten å bygge bunnsolid selvtillit er å bli sin egen bestevenn.

Jeg vet det høres helt søkt ut. Jeg vet det høres helt forskrudd navlebeskuende ut, men hvordan kan du forvente å alltid stå fjellstøtt i troen på deg selv om du trenger noen rundt deg for å gjøre det? Dette er din vår. Det er ikke som at du skal bruke påska på hytta, liksom.

Kommentarer til denne saken