Gå til sidens hovedinnhold

Alle dager skal vi undre oss, men ikke i dag. Nå må vi handle.

Som filosofisk praktiker er jeg litt i overkant interessert i å undre meg. Men nå vil jeg komme med en antiundringsoppfordring. Eller sagt på en mindre klønete måte, oppfordre til å handle raskt.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Samme dag som regjeringen kom med sin løsning for barna i Morialeiren, skrev jeg en tekst om et bilde. Bildet viser en jente som surfer og det er tatt i Palestina. Det er et barn som lever i et okkupert område, og da jeg skulle skrive teksten lette jeg etter setninger om at barn alltid finner rom for å leke, selv under de vanskeligste situasjoner. Da slo det meg, leker barna i Moria? Jeg har hørt rapporter fra leger uten grenser at barn helt nede i 2 årsalderen driver med selvskading. Da tenker jeg, vi trenger vel ikke klarere meldinger enn dette om at situasjon er akutt for barna i Moria. Dette tenker jeg samme dag som Regjeringen vedtar at de vil hjelpe, det er bra, men vil vente til 8-10 andre europeiske land er villige til å gjøre det samme, det er ikke så bra.

Som foreldre reflekterer jeg nødvendigvis over min relasjon til barna mine. Jeg blir oppfordret til å se forbi barns sinne eller umulighet, og finne barnets følelse. Det finnes ikke vanskelige barn, men barn som har det vanskelig. Vi kan søke etter forståelse i treåringen som ikke vil. Vi bør gi anerkjennelse til tenåringers svingende humør og kan i et godt øyeblikk spørre: «hva er det som er vanskelig for deg nå vennen min?» Hvordan kan jeg hjelpe deg? Vil du ha litt trøst? Flere vil kjenne igjen og huske den gode følelsen av et barn som har roet seg ned, som kikker usikkert, men som til slutt kommer til deg for å få den trøsten og klemmen det trenger. Et barn som blir forstått, det er så bra og det er så godt.

Det er selvsagt også helt sentralt at barn blir ivaretatt og får trygghet, nok mat og mulighet for lek. Men det er ikke bare bra, det er barnets rett! Utdrag fra barnekonvensjonen: Alle barn har rett til beskyttelse, alle barn har rett til best mulig helsehjelp og nok mat og drikke, alle barn har rett til å bli hørt og bli tatt hensyn til, alle barn har rett til å gå på skole, alle barn har rett til lek, fritid og hvile og ikke minst: alle barn har de samme rettighetene!

Akkurat nå, trenger vi ikke søke etter grunner for barns vanskelige humør, tristhet eller apati eller undre oss i felleskap med barna i Moria. Vi vet at de trenger akutt hjelp og muligheten for å komme til et trygt sted. Det er deres rett. Derfor må det handles nå. Så skal vi så raskt som mulig og med en gang starte å jobben med gjøre vårt beste for å inkludere, undre oss og forstå og lytte til våre barn som har opplevd så mye skremmende i ung alder. Å hjelpe dem slik det snakkes så klokt om i denne artikkelen.

Kunne ikke Norge gjøre en innsats uten å vente på andre europeiske land? Å være privilegert forplikter. Kanskje kunne det være nyttig å minnes filosofen Knud Løgstrups ord og tanker om at vi mennesker møter hverandre med tillit, det er ikke et valg vi gjør, men en livsbetingelse vi er kastet ut i. Denne tilliten gjør oss sårbare fordi vi strekker oss ut med et behov om å bli tatt imot og ikke bli avist. Han sier det så fint som at vi kan holde en del av noens liv i vår hand. Norge kan gjøre hånden bred, solid og handlekraftig og møte barnas tillit med en gang.

Alle dager skal vi undre oss, men ikke i dag.

(fritt tolket, husket og satt sammen av Lars Vaulars strofe : « en dag skal vi dø, men alle andre dager skal vi ikke det og Stanley Jacobsens : I morgon, i morgon blir litt av ein dag, men i dag, nei i dag gjer eg ikkje det slag.

Kommentarer til denne saken