Kontaktlærer: – Han så ikke ut i ansiktet

Christoffer var elev på Kodal skole. Fredag vitnet ansatte ved skolen.

Christoffer var elev på Kodal skole. Fredag vitnet ansatte ved skolen. (Foto: )

Av

TØNSBERG: Christoffers kontaktlærer synes hun var tydelig overfor moren i sin bekymring over om noen skadet gutten hennes.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Få TB+ og eAvis i 5 uker for bare 5 kr!

– Vi sa at dette går ikke an. Han kan ikke bli skadet sånn. Noe må skje her. Jeg mener vi var ganske tydelige i dette møtet på at dette her er ikke bare å la gå, dette må vi gjøre noe med, sa kontaktlæreren under sin forklaring i Tønsberg tingrett fredag. 

I møtet kontaktlæreren og SFO-lederen hadde med moren, ble det sagt at de måtte finne ut hvis det var noen som gjorde dette mot Christoffer. Ordet «vold» ble aldri brukt.

– Redd for å komme for sent

–  NN (moren) sa også at hun var redd for at de en gang skulle komme for sent. «Hva mener du med det?» spurte vi. Men vi fikk ikke noe mer svar enn det, fortalte SFO-lederen da hun vitnet.

I møtet sa moren at hun ikke selv visste, eller hadde sett noe. Da hun ble spurt om skadene Christoffer fortalte at han hadde fått den natten, sa hun at hun hadde hørt et bråk, men at det var stefaren som hadde stått opp og tatt seg av dette.

LES OGSÅ: Stefar nekter å forklare seg

Kontaktlæreren ved Kodal skole var sterkt preget av saken da hun forklarte seg for retten.

– Christoffer kom på skolen som en verdensmester. Fornøyd, glad og full av liv. Han ble henvist til PPT pga konsentrasjonsvansker, utagering og fysisk uro. I andre klasse fikk han egne ressurser. Men han var fortsatt verdensmester og hadde selvtillit. Våren i andre klasse var han også fornøyd, fortalte kontaktlæreren gråtkvalt.

Denne våren i 2004 møtte Christoffers mor sin nåværende ektemann. Mannen som senere ble dømt til åtte års fengsel for å ha mishandlet Christoffer til døde.

Nå er det Christoffers mor som står tiltalt for passiv medvirkning til volden som forårsaket åtteåringens død 2. februar 2005.

FRA NØDSAMTALEN: – Vi har en sønn som ikke puster!

– Endret seg

Kontaktlæreren fortalte retten om hvordan Christoffer høsten 2004 begynte på medisiner for ADHD og endret seg til å bli mer innesluttet. 

– Han slutter å fortelle ting. Er mer stille. Hvis vi spør hva de gjorde i går, «bygde dere hytte?». Det er sånne ting han slutter å fortelle. Han husker ikke. Vi spurte om en blåveis. Men han husker ikke sånne ting han vanligvis ville fortalt, sa kontaktlæreren.

Etter hvert oppdager de flere skader på Christoffer, før han til slutt blir innlagt på sykehus 17. - 19. januar. Kort tid etter utskrivelsen er Christoffer tilbake på skolen.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

Vitnet kjemper mot gråten før hun svarer på aktors spørsmål: 

– Jeg husker hvordan han så ut. Han så ikke ut i den ene halvdelen av ansiktet. Han var blå og hoven, forklarte hun.

Få dager senere oppdaget hun også nye kuler i Christoffers hode. Men fortsatt ville han ikke fortelle verken henne eller ansatte i SFO om hvordan han hadde skadet seg.

Det ble igjen meldt i fra til rektor om bekymringen for Christoffer, og det ble bestemt at moren skulle kalles inn til samtalen samme dag med kontaktlærer og SFO-leder. Dette var dagen før Christoffer døde.

Uten stefaren

Skolen og SFO valgte å kalle inn til samtalen litt tidlig på dagen, uten stefaren til stede.

– Hvorfor det, spurte aktor.

– Fordi vi skulle si ting han sikkert ikke likte og vi var bekymret for NN sikkerhet midt oppi det hele. Når de var på møter sammen var det bare han som pratet, sa kontaktlæreren, som hadde mistanke om at stefaren kunne stå bak skadene.

LES OGSÅ: Tiltatltes bror: – De skrek og brølte

Christoffers mor forklarte seg som tiltalt rettssakens første dag, tirsdag.

– Vi ble enige om å ha et tettere samarbeid om Christoffer. Jeg så ikke den bekymringen skolen hadde da, om at det kunne være noe vold inne i bildet, sa hun.

– Må leve med dette

Kristoffers elevassistent ved Kodal skole, som også jobbet i SFO, forklarte seg også for retten fredag.

Hun fortalte at hun hadde tatt opp sin bekymring både med SFO-leder, rektor og kontaktlærer.

– Jeg var bekymret for skadene hans og mente de kom hjemmefra. Prosedyren ved min arbeidsplass var at vi skulle si i fra til overordnede, og så skulle de ta det videre, sa hun og brast i gråt.

At jeg ikke fulgte magefølelsen min den gangen, må jeg leve med bestandig, sa hun gråtkvalt. 

Hun fortalte retten at de ble enige om at hun ikke skulle delta i bekymringssamtalen med Christoffers mor, fordi hun kanskje kunne være litt for direkte. Dessuten skulle jo begge hennes overordnede være der.

Forklaringene moren og stefaren ga på Christoffers skader, trodde hun slett ikke på.

– Det var sånt jeg ikke trodde en dritt på. Det var ikke Christoffer det feilte noe, det var moren hans og stefaren hans. Jeg trodde jo han ble mishandlet. Han var slått halvt i hjel. Det var det som var min oppfatning, sa kvinnen.

Artikkeltags