Terningkast 5: Havet, en mystisk verden

Av
DEL

Havet ruller videre sakte og rolig lenge etter dere. Med de ordene avslutter skuespilleren Jan Sælid forestillingen Havboka, og sender publikum ut i kveldsmørket. Det er nok en sannhet en bare må akseptere.

Boken med tittelen Havboka - eller kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider utkom i 2015. Den ble en umiddelbar suksess, og den ble tildelt Brageprisen. Det er en overraskende og annerledes bok som handler mest om drømmen å fange en skikkelig rugg av en håkjerring. Det er haien som svømmer nede på dypet i de nordlige farvann, og som kan bli flere hundre år gammel. Det var ikke bare den drømmen Strøknes skrev om, det var også det daglige livet på øyen Skrova i Lofoten, hvor kampen om å holde liv i et lite samfunn tar mye tid og krefter.

Regissør Ole Anders Tandberg har løftet bøker opp på scenen før, og det med stort hell. Selv om flere tvilte på hvordan det kunne være mulig å ta Havboka dit så tok han utfordringen.

En versjon hadde allerede sett dagens lys på Hålogaland teater i regi av Anders T. Andersen så det må være noe i den boken som inspirerer teatermennesker, men hva det er er ikke akkurat opplagt. Tandberg har komprimert boken ned til å handle om haien det blir jaktet på og fiskeren som befinner seg på havflaten.

Havet

Teater

Morten A. Strøknes

Havboka

Riksteatret/Nationaltheatret

Dramatisert og regissert av: Ole Anders Tandberg

Skuespiller: Jan Sælid

Komponist: Joel Sahlin

Publikum treffer fiskeren bare på en flimrende TV skjerm. Håkjerringen derimot bebor scenen, og er til de grader tilstede. Jan Sælid er et funn som den langsomt svømmende håkjerringen. Livet i havet er ganske tøft, og som et bilde på at i gamle dager marinerte islendingene selkjøttet i sprit når de skulle fange dem er scenegulvet dekket av tomme spritflasker. Håkjerringen ser nemlig veldig dårlig, men de har en luktesans som er utviklet langt utover det normale, og derfor brukes det råtne agn.

Med et malende lydbilde komponert av Joel Sahlin beveger Sælid seg rundt, luktende etter noe å fortære, og gjennom bildene på TV skjermen har han kunnskap om hva fiskeren holder på med der oppe på overflaten. Han bergtar salen raskt med lun humor og mengder av fakta om havets tilstand. Den kunnskapen er ikke særlig lystelig å få servert.

Dette kunne fort ha tatt form av en forelesning, men til det er Sælid og regissørens turnering av tekst og stoff altfor avansert til at de går i den fellen. Det er levende, også informativt teater på sitt beste gjennom de sytti minuttene det varer.

Bare det er utrolig at bokens essens er skalert ned så effektivt. Her serveres det stor skuespillerkunst, og publikum får møte teateret slik en ønsker at det skal være. Dette er en forestilling som en bør unne seg å se, enten en har lest boken eller ikke.

Anmeldelsen er skrevet på grunnlag av forestillingen i Drammen, og den spilles i Nøtterøy kulturhus mandag 11 mars.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort. Send oss noen linjer med bilder fra et arrangement som du ønsker å dele i TB.

Artikkeltags