Gå til sidens hovedinnhold

Arbeiderpartiet snur ryggen til unge som sliter

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvis Arbeiderpartiet får det som de vil, skal vi fortsette med en ruspolitikk som bidrar til stigmatisering og som rammer sosialt skjevt. De har sagt at straffelinjen ligger fast, og de ønsker ikke en avkriminalisering - selv om de vet at straff ikke funker.

Rusavhengige er blant de aller svakeste i samfunnet. De trenger hjelp og inkludering. I stedet blir de igjen møtt med straff og stigmatisering av Arbeiderpartiet.

Rusreformen har bred støtte i folket, blant fagfolkene, i forskningen, blant interesseorganisasjonene, blant brukerorganisasjonene og blant de aller fleste politiske partiene. Og den har støtte fra FN og Verdens helseorganisasjon. Likevel velger Arbeiderpartiet å tviholde på gårsdagens løsninger på morgendagens problemer i ruspolitikken. Og det er nesten ikke til å tro.

Hjelp til «tunge» rusavhengige, straff og stigma til røkla

Arbeiderpartiet har valgt å legge seg på samme linje som Senterpartiet. De vil tilby hjelp og oppfølging til det de kaller «tunge» rusavhengige, men straff og stigma til røkla. Noen blir altså verdige nok for hjelp, mens andre blir ikke det. Du må altså være «syk» nok for Arbeiderpartiet om du skal få hjelp. Det er dypt urettferdig. Vi i Høyre vil tilby hjelp og oppfølging til alle.

Hvis Arbeiderpartiet får det som de vil, skal vi altså forskjellsbehandle folk etter hvor «tungt» rusavhengig man er. Først skal vi straffe deg, og så skal vi hjelpe deg, men vi skal først hjelpe deg når vi synes at vi har straffet deg nok. Dette er altså kjernen i Arbeiderpartiets ruspolitikk, hvor man på den ene siden har de «tunge» som man skal møte med hjelp - mens man på den andre siden har de unge som skal møtes med straff. Det er å snu ryggen til unge som sliter.

Arbeiderpartiet må ha oversett faktagrunnlaget over hvorfor man velger å ruse seg. Mange av de som er rusavhengige i dag har ofte underliggende psykiske problemer eller har vært utsatt for ting som gjør at rusen er en flukt fra virkeligheten. Trenger ikke disse hjelp?

Skal vi legge opp til en ruspolitikk hvor man straffes litt som ny rusmisbruker, men ikke hvis samme person etter hvert blir «nok» avhengig? For meg blir det å innføre en ruspolitikk som, om mulig, er enda mer stigmatiserende enn dagens straffepolitikk.

Og ikke løser dette overdoseproblematikken, heller. Hvert eneste år dør nesten 300 nordmenn av overdose. I 2019 var 27 av overdosedødsfallene i Vestfold og Telemark. I statistikken finner vi også medborgere fra Tønsberg. Med dagens ruspolitikk dør de som kriminelle – utstøtte og marginalisert av samfunnet. En ruspolitikk Høyre vil gå bort fra.

Klassejustis av verste sort

Vi må bort fra en politikk hvor vi straffer rusavhengige fordi de er syke. Fordi straff funker ikke, og den rammer sosialt skjevt.

I Oslo straffes ungdom fra Oslo øst tre ganger så mye som ungdom fra Oslo vest, til tross for at forbruket er større i vest.

Ungdom med foreldre uten høyere utdanning straffes hardere enn ungdom med foreldre med høyere utdanning. I Tønsberg vil det, om vi legger kommunens levekårsundersøkelse til grunn, bety følgende: Det er høyere sannsynlighet for at du straffes hardere om du er ung og bosatt på Jarlsberg, Vear, Sem, Sløyfa og Sentrum enn om du er bosatt på Skallevold, Husvik, Nes, Husøy, Byskogen og på Revetal.

Er dette rettferdig? Nei. Det er dypt urettferdig. Det er klassejustis av verste sort.

Arbeiderpartiet begrunner å fortsatt straffe etter antatte misforståelser

Og det må vi politikere ta ansvar for. I alt for lang tid har frykt og fordommer fått styre fremfor fakta, og det har gjort stor skade. Hvor er solidariteten, hvor er rausheten og hvor er menneskeverdet?

Ordfører Anne Rygh Pedersen har vært en tydelig stemme i debatten om rusreformen i Arbeiderpartiet. Hun er nok svært fornøyd med Arbeiderpartiets nye ruspolitikk. Og det skuffer meg. Jonas Gahr Støre og flere av Rygh Pedersens partikollegaer har begrunnet en fortsatt kriminalisering av «rekreasjonelle» rusbrukere av hensyn til at unge vil tro at avkriminalisering betyr legalisering av narkotika. Arbeiderpartiet begrunner altså at de skal straffe unge etter antatte misforståelser, ikke på kunnskap. Så lite tro har Arbeiderpartiet på dagens ungdom. De har latt egen moralisme, følelser og tro overstyre dokumentasjonen og faktagrunnlaget i debatten.

Og hvem taper på denne politikken? De som Arbeiderpartiet har valgt å ikke lytte til: de som sliter med rus og som ber oss politikere om hjelp. Men hjelpen får de ikke, fordi Arbeiderpartiet vil fortsette å straffe.

Dette er den «sosialdemokratiske rusreformen» Arbeiderpartiet går til valg på. En ruspolitikk som ikke løser noen problemer, men som skaper en hel haug med nye.

Det er tid for et svært etterlengtet taktskifte i ruspolitikken nå. Vi må hjelpe, ikke straffe. Fordi straff skader.

Kommentarer til denne saken