Antallet uføre i Vestfold øker mest - år etter år

UROVEKKENDE: Nav roper varsku om økningen av antallet uføretrygdede i Vestfold.

UROVEKKENDE: Nav roper varsku om økningen av antallet uføretrygdede i Vestfold.

Artikkelen er over 2 år gammel

– Vestfold har den største økningen i antall uføretrygdede blant landets fylker for tredje året på rad, sier fylkesdirektør i NAV, Steinar Hansen.

DEL

(Vestviken 24) Ved utgangen av 1. kvartal 2017 var det registrert 18 373 uføretrygdmottakere i Vestfold. Det er 755 flere enn for ett år siden.

Det var 2.130 uføre i Horten, 913 i Holmestrand, 2.829 i Tønsberg, 3.703 i Larvik og 4.650 i Sandefjord.

Verst blant de unge

Helt siden 2014 har antall uføretrygdede i Vestfold økt mer enn for landsgjennomsnittet. Økningen er størst i de yngre aldersgruppene. På ett år er det blitt 17 prosent flere uføre i alderen 18-29 år. Det utgjør 912 personer eller 2,6 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen.

KRITISK: – Vi i NAV, og legene spesielt, må i tiden fremover foreta en kritisk gjennomgang av vår praksis og kanskje også våre holdninger til uføretrygd, sier Steinar Hansen.

KRITISK: – Vi i NAV, og legene spesielt, må i tiden fremover foreta en kritisk gjennomgang av vår praksis og kanskje også våre holdninger til uføretrygd, sier Steinar Hansen. Foto:

Selv om den største økningen kommer blant de yngre, er fremdeles andelen uføretrygdede størst i de eldre aldersgrupper. Eksempelvis er det 16 prosent uføre i alderen 50-54 og 29 prosent uføre i alderen 60-64 år.

Uføretrygdmottakerne i Vestfold utgjør til sammen 11,8 prosent av befolkningen i alderen 18-67 år. Tilsvarende andel for landet er 9,6 prosent, for Buskerud 8,6 prosent og for Akershus 6,7 prosent.

Felles krafttak

Næringsstruktur, mismatch-utfordringer og konjunkturer kan delvis forklare forskjellene, sier Hansen. Han mener samtidig at det foreligger et betydelig handlingsrom i fylket for å dempe og på sikt redusere antall uføretrygdede.

– Vi i NAV og legene spesielt, må i tiden fremover foreta en kritisk gjennomgang av vår praksis og kanskje også våre holdninger til uføretrygd, sier Nav-direktøren.

 – NAV og behandlerapparatet må bli flinkere til å bistå brukerne i å se muligheter på arbeidsmarkedet. Familie, skole, venner og nettverk må støtte, motivere og legge til rette for at mennesker tar utdanning, stadig kvalifiserer seg for arbeidsmarkedet, er aktive og står i jobb til tross for helseutfordringer og redusert arbeidsevne, sier Hansen.   

Et annet avgjørende element er at arbeidsgivere, gjerne i samarbeid med NAV, arbeider systematisk for at egne ansatte kan stå lenger i jobb og for å inkludere flere i arbeidslivet, mener han.

Tilbyr arbeidstrening

Fra NAVs egne undersøkelser vet vi at et stort antall virksomheter, både i det offentlige og private, er interesserte i et samarbeid med NAV for å inkludere flere på arbeids-markedet og dermed bidra til å dempe tilgangen på nye unge uføre.

– En del virksomheter som tilbyr arbeidstrening er så fornøyd at de ender opp med ansettelse. For andre kan arbeidstreningen, med den kompetansen og erfaringen det tilfører, bidra til jobb i andre virksomheter.

– Dermed blir arbeidslivet selv en av de viktigste arenaene for arbeidsinkludering, sier Steinar Hansen.

Artikkeltags