– Vi setter pris på slike nominasjoner. Vi synes rett og slett det er positivt at folk engasjerer seg i arkitekturdebatten, sier sivilarkitekt Sven Krohn i Spir Arkitekter.

Det er hans umiddelbare kommentar til nyheten om at høybygget Signaturen på Kaldnes er blant de ti nominerte byggene til Grøss-medaljen.

Kåringen skjer i regi av Arkitekturopprøret, der folk inviteres til å stemme over hvilket nybygg det mener skjemmer sine omgivelser i størst grad.

Og som ikke det var nok: Også Kvartal 9 i Larvik står på Grøss-lista, og det er også Spir som står bak dette bygget.

– Et spørsmål om følelser

– Arkitekturopprøret er en folkelig bevegelse der alle kan få si sin mening, det er bra, sier Krohn.

Han tror at lista er et resultat av at Arkitekturopprøret vil plukke opp ting de mener ikke er i tråd men hvordan interesseorganisasjonen mener at arkitektur skal se ut.

– I bunn og grunn blir en diskusjon om hva som er stygt og pent et spørsmål om følelser. Og det å føle er veldig individuelt, og varierer fra menneske til menneske.

Spir-arkitekten peker på at bransjen hans er i en situasjon der de skal tilfredsstille veldig mange utfordringer og vilkår som byggherrene har.

– Det er ikke nødvendigvis slik at arkitektene sitter og tegner noe de synes er dritkult, eller at vi tegner akkurat det vi ønsker. Det er mange hensyn å ta.

Han sier at Spir er stolte av å ha fått være med på å sette sitt preg på bydelen og bidra til at Tønsberg vokser, men ikke på bekostning av de gamle trehusene nær sentrum.

– Kaldnes er med på å gi rom for at den gamle trehusbebyggelsen kan stå uberørt selv om byen vokser.

Skal speile industrihistorien

Kaldnes har gått fra å være et industriområde til et område fylt av boliger.

– Bygget er avslutningen på en rekke av hus langs dokka og kaifronten mot brygga. Sammenhengen mellom byggene har vært viktig, samtidig som hvert hus står godt alene.

Krohn spekulerer i at om Arkitekturopprørets folk hadde fått bestemme ville de kanskje ha sagt noe om at den burde være i tegl eller puss, med små vinduer.

– Men da får du ikke solgt leilighetene.

Han sier at han ikke tar seg nær av det å havne på en slik liste, men tenker på dem som bor på Kaldnes.

– Her er det bygget hundrevis av leiligheter som folk kjøper og er glad i og stolt av å bo i. Det er mindre hyggelig for dem å få en slik pris enn det er for oss.

Han tror ikke folk som bor i Signaturen er misfornøyd med bygget.

– Folk vil ha utsikt, glass, lys, p-plasser i kjelleren og heis opp. Arkitekturen er også en funksjon av form og de behov som skal løses.

– Utformingen skulle ha en variasjon

Sven Krohn trekker fram en rekke faktorer som legger føringer for hvordan de som arkitekter kan løse jobben de er satt til.

– Uttrykket på Signaturen er en del av et større bilde. Høyder og plassering ble bestemt og vedtatt på kommuneplan og reguleringsplannivå.

Han sier at variasjonen i høyder har vært viktig for silhuett-virkningen sett fra Brygga.

– Signaturen har en synlig plassering, og vårt ønske var at utformingen skulle ha en variasjon som gjorde at bygget ikke kun var en boligblokk, men at huset skifter karakter i forhold til hvor man ser bygget fra, tid på dagen i forhold til sol og skygge, og gjenspeiler været og omgivelsene gjennom materialbruk.

Spir har lagt vekt på å innlemme balkonger i vertikale nisjer, som gjør at de ikke henger utenpå selve hovedvolumet og oppleves integrert.

Arkitekten forklarer bakgrunnen for utseendet, som av Arkitekturopprøret kalles for «påhengte bilderammer»:

– Alle fasadene er like viktige både i forhold til utsyn og hvordan bygget oppfattes fra ulike områder, det som kalles fjernvirkning. Det har derfor vært vesentlig for utformingen at det ikke er noen forside eller bakside på bygget. Det gjør at bygget henvender seg i ulike retninger, som vises med utkraginger og spennende konstruksjoner.

– Tror du at arkitekturen til Signaturen kommer til å tåle tidens tann?

– Byggets utforming er gitt i forhold til beliggenhet som beskrevet over, og det er valgt materialer som står seg godt over tid. Vi mener derfor at bygget vil tåle tidens tann og være en del av sin tidsepoke, men såpass særegent at identiteten er sterk nok til å være et spennende bygg også i framtiden.

Om kritikken mot høyden og volumet svarer han slik:

– Politikere og andre er involvert i planprosesser og utviklingsprosesser. Det som overrasker meg mange ganger er at de som har de sterkeste meningene ofte ikke er godt nok informert over hvor lang tid det tar og hvor omstendelig det er. Vi lever i et demokrati, og alle skal få si sin mening. Signaturen er basert på en kommunal offentlig plan, og hvor høyt, stor og hvor mange leiligheter som bygget skal romme er det allerede lagt en plan for.

Han mener at oppdragsgiver Selvaag Eiendom har utnyttet det for hva det er verdt.

– Vi møter de samme utfordringene over alt. Dessverre er det knapphet på tomteareal.

Opptatt av tilpasning

Spir-arkitekten vil ikke være med på at det er den moderne arkitekturen som er det største problemet i Tønsberg.

– Vi hører ofte at Tønsberg er Norges eldste by. Men hvis Arkitekturopprøret skulle gitt noen grøssmedaljer burde de heller gitt det til de politikerne som vedtok å rive ned byen på 50-tallet. De rev ned den gamle kinoen, og ødela også hele den historiske strukturen i byen.

Han mener at mye har gått galt mellom Slottsfjellet og Haugar, men at det også har skjedd mye bra med byen i nyere tid.

– Tenk deg å stå på Brygga i dag og se over på den andre siden. Før så man forurensende industri, det var bråk, sveising og flammer. Det er en helt annen karakter i dag på den støyen man opplever i sentrum av Norges eldste by.

Krohn har ingen problemer med å forsvare det modernistiske uttrykk som preger det som arkitektkontoret tegner. Men legger samtidig til at de er svært opptatt av at det som bygges skal passe inn i omgivelsene.

– Vi er veldig opptatt av tilpasningsarkitektur. Vi har flere infill-prosjekter i Sandefjord sentrum som tar opp i seg arkitekturen på det som ligger rundt.

Spir er opptatt av å tilpasse et nytt bygg i høyde, format og materialer med det som ligger rundt.

– Se på det gamle sparebankbygget i Øvre Langgate som vi har kjempet for å beholde uttrykket på. Vi har byttet vinduer og tilpasset til de opprinnelige vinduene som har vært der. Nå fyller vi det med noe annet og gjør det om til byboliger. Det er i den andre enden av skalaen. Tilpasning og historie et viktige elementer.