Gå til sidens hovedinnhold

Arkitekturforsøplingen på Verdes Ende

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Biolog Erik Tunstad har fått de planlagte undervannshyttene ved Verdens Ende i vrangstrupen. I et bredt anlagt utspill med hele klodens undergang som referanse går han til angrep på de «kreative luringene» som har tenkt å tjene fett på å bygge undervannshytter til utleie. Nå har ikke jeg noe imot at folk tjener penger på utleie eller salg av hytter og hus, når de bygges på et lovlig og tilpasset grunnlag. Derfor synes jeg Tunstads økonomiske argumentasjon mot utbyggerne av undervannshyttene er lite treffende, om han vil stanse prosjektet.

For det første må undervannshyttene vurderes i forhold til forbudet mot tiltak i strandsonen, for det andre Plan- og bygningslovens estetikkbestemmelser. Selv om hyttene er fortøyd eller ankret opp inntil holmen i bassengområdet, gjelder forbudet også for øyer og holmer. Bruken av en kabelferge forsterker en landfast tilkobling innenfor hundremetersbeltet, der det kreves dispensasjon. Uansett hvor «nyskapende» eller «kreativt» forslaget hevdes å være, så er tiltaket fremdeles forbudt i henhold til loven.

Les også

Undervannshyttene: Vi ser natur. De ser penger.

Når det gjelder Plan- og bygningsloven så kommer §§ 29-1 og 29-2 til anvendelse. Det berører særlig hyttenes forhold til naturlandskap og eksisterende bebyggelse. Den arkitektoniske utformingen av hyttene må sies å være høyst ukonvensjonell og upassende i dette vakre naturlandskapet. Hyttene stikker seg ut som et fremmedelement, nærmest som en visuell forsøpling av dette populære friområdet. Deres form og farge har ikke tilpasset seg noe som helst, slik § 29-2 krever. Man skulle ikke tro at det var arkitekter (Spir arkitekter) som har tegnet denne visuelle naturfiendtligheten.

I dette undervannsprosjektet har ikke arkitektene tatt noe hensyn til den omkringliggende natur og bebyggelse, for eksempel fiskebuene i bryggeområdet. Denne typen arkitektur er helbom ved Verdens Ende og det vakre naturlandskapet som titusener besøkene valfarter til hvert år. Hvorfor braute seg inn denne naturidyllen og fredelige strandsonen når noe av hovedpoenget er undervannskikking? Den slags kan man bedrive andre steder langs kysten, og med en langt mer stedstilpasset arkitektur, som ikke er til visuell sjenanse for allmennheten og badelystne feriefolk.

Les også

Undervannshyttene på Verdens Ende

Det er merkelig at disse utbyggerne, som er så begeistret for vakre Verdens Ende, er villige til å forsøple friområdet med visuelt stygg arkitektur. Nå er det visst ikke noe permanent opplegg, bare for sommermånedene, men det er jo nettopp da feriefolket søker dit for å oppleve sol og naturskjønnhet i sin reneste og minst forurensende tilstand. Dette handler ikke bare om estetikk, skjønt det er lovens formål, men om at vi mennesker en gang imellom kan føle og oppleve et stykke uberørt natur. Derfor bør de naturfiendtlige undervannshyttene stenges ute fra Verdens Ende.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.