Gå til sidens hovedinnhold

«Arkitekturopprøret» gjelder mest byggestil- dette blir feil

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har gått ut fra at «Arkitekturopprøret» også var et opprør mot alle de forhold i samfunnet som påvirker utformingen av våre omgivelser, det være seg lovverk, politiske holdninger, roller og påvirkningsmulighet i forbindelse med planlegging og utbygging, finansiering, økonomi etc. Her er det mange påvirkere.

Nå kan det se ut til at «Arkitekturopprøret» for det meste gjelder byggestil, som moderne funkis kontra tradisjonell byggestil. Det blir feil. Moderne funkisliknende bygg har dessuten ikke noe med funksjonalismen å gjøre. De oppføres med profitt for øye og blir seende ut deretter. Den «klassiske» funksjonalismen hadde tross alt en videre agenda. Om man liker den eller ikke er et annet spørsmål. Men estetiske prinsipper bør kunne anvendes på enhver bygd form, også modernistisk bebyggelse.

Utbyggerne har, med Plan og Bygningsloven i ryggen og med god støtte i rådende politiske strømninger, fått stor plass i utformingen av våre omgivelser. De legger premisser for både arealbruk og utforming av bebyggelse. Politikere dilter etter og kan bare flikke på deres planer, redusere en etasje her, justere en byggegrense der osv. Og i dette spillet blir arkitektene lakeier i utbyggernes tjeneste, dessverre, uten at arkitektene dermed fritas for sin del av påvirkeransvaret.

En fundamental bedring av byggeskikken kan bare skje om samfunnet tar tilbake mer av ansvaret for hvordan våre omgivelser blir utformet. En diskusjon om byggestil er ikke nok. Plan og Bygningsloven må endres og et nytt planleggingsregime etableres. Dette forutsetter en gjennomgripende holdningsendring - og et politisk skifte.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.