Konsert:

Kim Larsen & Kjukken

Dulpen, Holmestrand

– Mine damer og herrer! God aften og velkommen!

Jeg har sagt det før, og gjentar det gjerne; Om du stabler HC Andersen, Tivoli i København, Legoland, røde pølser og «en lille grønn en» oppe på hverandre hva bunnekte danskhet angår, når du ikke Kim Larsen halvveis opp på leggen en gang.

Han begynner å trekke på årene nå, vandrende inn på scenen, grå i håret og med stokk i hånd. Nå ikke lenger stående bredbens midt på scenen, men heller sittende i en stol til høyre. I den innledet han senansen med en kort, akustisk versjon av låta «Havaje» fra gjennombrudds-soloplata «Midt om natten» før gutta i bandet Kjukken ble introdusert:

– Hva er vel en artist uten sitt orkester?

Og inn på scenen vandret gitaristene Karsten Skovgaard og Jørn Jeppesen, bassist Jesper Haugaard og trommis Jens Langhorn. Med dem vel på plass ble en energisk versjon av «Østre gasværk» kjørt i gang.

 

En konsert med Kim Larsen & Kjukken er muligens ikke verdens mest spektakulære eller uforutsigbare affære. Men det er det heller ikke poenget at den skal være. For i Kim Larsens låtskatt-univers handler det ytterst minimalt om tant og fjas, staffasje og tilgjorthet. Blir du først dratt inn i disse låtenes verden, befinner du deg straks i omgivelser hvor stress, mas, jag og higen er fullstendig bannlyst. Man skal fylles med ro og velbehag. Og det blir man da også etterhvert som Larsens hverdagshistorier om hverdagsmennesker og hverdagshendelser serveres fra scenen som et fat med lune smørbrød på ei kro ute i den danske provinsen.

Man kan alltids savne en og annen låt etter at en konsert er over (mange skulle vel kanskje ha ønsket seg f.eks. klassikeren «Papirsklip» her?) Men Kim Larsen er uansett en slik artist som kan fylle sine konserter med omtrent hva som helst fra sitt store repertoar, det vil bli bra uansett. Rett og slett fordi man her har med en formidabel låtskriver, og en minst like formidabel formidler å gjøre.

– Tro det eller ei, men en gang tilhørte også jeg denne gruppen, flirte Larsen på karakteristisk vis før bandet suste av gårde med satire-visa «Smukke unge mennesker».

Han snakker mindre mellom sangene nå enn det han gjorde tidligere, Larsen. Men det han sier, replikkene og kommentarene, treffer fortsatt. Det samme gjør de morsomme grimasene hans, den herlige mimikken og den helbrede kjeften hans, som trolig kan ta en av de nevnte røde pølsene på tvers, om det skulle være så om å gjøre.

Larsen bød på en lang rekke «kjente og kjære» viser og rockere (se egen faktaramme), hovedsakelig fra solo-karrieren, men også et par Gasolin-klassikere var det funnet plass til. Kjukken, med kapellmester og gitarfantom Skovgaard i spissen, spilte som bare rakker'n og ga Larsens vokale fremføring av egne strålende komposisjoner akkurat den nerve, kant og tyngde som skulle til for nok en gang å sikre suksessen.

 

En mild sommerkveld, feststemte omgivelser, en toppartist med topp-band og topp-komposisjoner. Av og til behøver man rett og slett ikke mer.

Dette spilte Kim Larsen & Kjukken i Dulpen

Havaje

Østre gasværk

Tik tik

Christianshavns kanal

Smukke unge mennesker

Masser af sucsess

Mig og Molly

Søt symfoni

Hvis din far gir dig lov

Jutlandia

Længes hjem

Pianomann

Sammen og hver for sig

Fru Sauterne

Pilli Willi

Hvad gør vi nu, lille du

Moder jord

Køb bananer

This is my life

Tarzan Mamma Mia

Rabalderstrædet

Midt om natten

Det bedste til mig og mine venner (ekstra)

Langebro (ekstra)