Gå til sidens hovedinnhold

Arthur Buchardt som by-historiker: Historisk løgn pakket inn i markedspropaganda.

Det å påberope seg å være i pakt med Tønsbergs tusenårige historie er ikke engang skryt, det er en historisk løgn pakket inn i markedspropaganda.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Eiendomskongen Arthur Buchardt titulerer seg i Tønsbergs Blad som «Byvenn». Det skjer på Julaften, på samme dag som Vårherre ga sin sønn til Jordens innbyggere. Buchardt har ikke så store ambisjoner, han vil bare gi en gave til Tønsbergs innbyggere, et himmelstrebende høybygg som vil gi middelalderbyen en helt ny arkitektonisk dimensjon. Timingen kunne ikke ha vært bedre og gaven mer himmelvendt, nesten som om byvennen Burchardt og menneskevennen Vårherre spilte på lag.

BAKGRUNN: Tønsberg: Byer uten forandring og utvikling blir ikke 1000 år

I forhold til Tønsberg var nok Betlehem en tilbakestående og uutviklet by. Det er den også i dag, og den er ikke synderlig endret på 2000 år. Arthur Buchardts påstand om at «byer ikke blir 1000 år uten å være i konstant utvikling» må derfor tas med en stor klype salt. Nå er ikke Buchardt noen by-historiker eller utviklingsteoretiker, han er utbygger og driver butikk, og vet nok ikke at de fleste byene i den vestlige verden har hatt minimal forandring helt frem til 1800-tallet.

Før den tid var det ingen som tenkte på byutvikling, allikevel ble byene både 1000 og 2000 år gamle. Egypterne, perserne og romerne anla en mengde byer, men utviklet dem ikke. De gjorde bare noen små endringer. Forestillingen om utvikling dukker opp i Opplysningstiden og spesielt på bakgrunn av ulike teorier om evolusjon og at alle jordens arter befinner seg i et utviklingsforløp. Vi skal merke oss at denne utviklingsteorien handlet om naturens evolusjon, her inkludert arten menneske.

Les også

Arthur Buchardt om kritikken mot de spektakulære planene: – Forberedt på reaksjoner

På 1800-tallet ble det mer og mer utbredt å betrakte samfunnet i et utviklingsperspektiv, og at menneskene kunne styre denne utviklingen. Den var altså ikke naturgitt, men et menneskelig mulighetsprosjekt. Det store spørsmålet blir da hvem som skal styre og bestemme samfunnsutviklingen. I vårt demokratiske samfunn er det en fordelt bestemmelsesrett mellom faglig, juridisk og politisk makt. Arthur Buchardt har ikke skjønt denne samfunnsmodellen.

Buchardt vil gjerne at Tønsberg by skal styres ut fra hans snevre utviklingstro, les næringsinteresser, som om målestokken for sann byutvikling bare består i vekst og fortjeneste for utbyggere og eiendomskonger. Jeg har ingen ting i mot at de aktørene tjener penger, men de bør holde seg unna byutviklingen. Her handler det om byens og innbyggernes behov, det vil si en kommunal styring av byutviklingen. Med Buchardts høyblokkutspill blir ikke Tønsbergs tusenårige historie utviklet, men avviklet.

Les også

Eierne ber om å få rive Teie-villaen. Nå har kommunen fått råd om hva den skal svare

Dette er det mest iøynefallende trekket ved dagens Tønsberg. Når Arthur Buchardt «tror det gjennom alle tider har vært motstand om at byen «min» skal forandres» så konstruerer han en historisk situasjon som bagatelliserer kritikken mot hans egne monsterbygg. Ja, Per Mikkelsen og hans meningsfeller må gjerne protestere, men slik har det alltid vært ifølge Buchardts markedsorienterte overtro. Dette er uredelig argumentasjon. Det samme er utbyggernes evinnelige mas om at arkitekturkritikken er imot alt nytt. Det stemmer ikke, kritikken går primært på stygg arkitektur, dårlig tilpasning og slett politisk vurdering. Om noe er nytt i dag betyr bare et salgspotensial, mens det om 1000 år vil være revet og glemt.

Mye av den siste tidens arkitektoniske utspill i Tønsbergs sentrum handler om den samme by-avviklingen. Den er ikke styrt av folket, men av pågående utbyggere som ikke bryr seg om å ta hensyn til byens over tusenårige historie. Problemet med utbyggerne og i særdeleshet Arthur Buchardt er at de mangler historisk innsikt og by-ansvar, men de er flinke i markedsføring og selvskryt. Det å påberope seg å være i pakt med Tønsbergs tusenårige historie er ikke engang skryt, det er en historisk løgn pakket inn i markedspropaganda.

Kommentarer til denne saken