Dårlig gebyrpolitikk, nå må dere skjerpe dere i DNB

PENGER: Vekk med sedler og klingende mynt.Foto: Scanpix

PENGER: Vekk med sedler og klingende mynt.Foto: Scanpix Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Det kan være god grunn til å vurdere om DNB er privatøkonomisk smart å velge DNB som bankforbindelse.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det har lenge pågått en prosess: «Norge skal bli digitalt». Mynter og sedler skal forsvinne som betalingsmiddel. Alt skal dreie seg om kort og koder. Ledelsen i Pensjonistforbundet har reagert. Jeg er «digital»: og i ferd med å skaffe meg digital postkasse.

Alle er ikke digitale

Jeg kommuniserer allerede digitalt med skatteetaten og fastlegen. Ingen tvil: Fremmedgjøringen er i full gang. Jeg har vært heldig som har hatt noen til å lære meg om digitalisering. Men alle har ikke denne muligheten. En dag traff jeg en gammel dame i DNBs filial i Tønsberg. Bankens eneste filial i området; Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg. Et område med nesten 70.000 innbyggere, hvor en stor prosentdel er DNB-kunder.

LES OGSÅ: Opprør mot flere og høyere bankgebyrer: – Vi må kunne ta ut egne penger gratis

Hun hadde aldri lært å bruke PC

Det satt mange og ventet på å bli betjent i filialen på Farmandstorget. Ved siden av meg satt en eldre pyntet dame som litt forsiktig snakket til meg. Hun presenterte seg som «en gammel dame, fra landet». I hånden holdt hun flere regninger som hun trolig skulle ha hjelp til å betale. Hun sa ikke noe om at for hver regning, betalte hun DNB dyrt. Det var først etter å ha tint litt opp at hun fortalte at hun hadde tatt taxi til banken. Da hun begynte å bevege seg, røpet hun ordløst sine bevegelsesproblemer. Men damen klaget ikke, bare unnskyldte seg med at hun hadde jobbet som hjemmehjelp store deler av livet og aldri blitt lært opp til å bruke PC.

Nyttårsforsett: Høyere gebyrer

Vi rakk ikke å komme inn på andre digitale løsninger som trolig hadde gjort damens selvtillit mer svekket. Heldigvis rakk vi heller ikke å snakke om DNBs nyttårsønske til sine kunder; betale gebyr på uttak i minibanker. En bank som i første kvartal i 2015 tjente 6.533 milliarder kroner etter skatt. En bank som i løpet av 2016 fortsatt tjener store penger, også på personkunder. En bank hvor Staten, det vi si du og jeg, er hovedaksjonær med en aksjebeholdning på 34 prosent. Men stortingsrepresentantene blander seg ikke inn i hva bankledelsen gjør, bare de tjener penger.

Hva med gratisuttak som julegave?

Pensjonistforbundet har lov til å aksjonere ved å oppfordre forbundets pensjonister til å vurdere om DNB er et økonomisk lurt bankvalg. Den ovennevnte, gamle damen, vil nok innordne seg, og er ikke alene om det. Trolig bare hører de diskusjonene via radio og/eller TV uten å skrive leserinnlegg, eller klage på sin minstepensjon. Hva om DNB lempet litt på «kravene» og kom med en julegave til sine kunder der de trakk tilbake bestemmelsen om gebyr på minibankuttak? Det vil gi en omdømmegevinst så stor at banken trolig vil tjene både på popularitet og i klingende mynt.

Vidar Lunde

Artikkeltags