Tønsberg-arkitekten har brent for Verdens Ende i mange år, og det var Ola Roald Arkitektur som tegnet Færder nasjonalparksenter, som åpnet dørene i 2015 på toppen av fjellknausen.

– Verdens Ende var vel omtrent det første stedet i Norge der man drev merkevarebygging, sier Ola Roald.

Odden het fra gammelt av Helgerødtangen, men med flere turister og oppfinnsomme reiselivsfolk kom navnet Verdens Ende utover på 1900-tallet i bruk om stedet der Tjøme-skjærgården møter storhavet. Særlig etter at Vrengenbroen åpnet i 1932 lå alt til rette for en rivende utvikling her ute, og den som virkelig visste å utnytte det, var tjømlingen Petter Appelsvold (1901 – 1941), som fikk reist restauranten og vippefyret i 1934 og akvariet i 1935.

Mens vippefyret står intakt, ble akvariet nedlagt i 1974 og store deler av det revet på 1980-tallet. Restaurantens rullesteinsfasade er bevart som sydveggen i nasjonalparksenteret. Nå kan Ola Roald tenke seg å bruke det som står igjen av akvariet som et utgangspunkt for et nytt informasjonssenter for Oslofjorden.

– Min kollega Giulio Torracchi og jeg har jobbet med dette. Vi vet at det er litt trangt oppe i nasjonalparksenteret – man bygde det man hadde råd til, sier Roald. Ideen til et supplerende bygg var født.

LES OGSÅ: Starter opp en ny båtrute i skjærgården: – Jeg tror det er liv laga for dette

Besøkssenter

Miljøet i Oslofjorden er truet, og som et ledd i et krafttak for å redde fjorden vil myndighetene etablere et besøkssenter for Oslofjorden. Det skal heve folks bevissthet om hvilke trusler økosystemet i fjorden står overfor og hva vi må gjøre for å bringe det i god balanse igjen.

Et flertall av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i Færder kommunestyre bestemte i februar at øykommunen skal søke om å få etablere besøkssenteret på Verdens Ende. Også Vollen i Asker, med Oslofjordmuseet, har meldt seg på i kampen om å få tildelt besøkssenteret. Ola Roald mener likevel Tjømes sydspiss har noen unike kvaliteter, og tror skissene han og kollegaen har laget kan ta opp i seg de kvalitetene.

– Vi vil beholde akvarieruinen, og lage en glassvegg på innsiden, slik at berget og ruinmuren vil bli synlig både utenifra og innenifra, sier Roald.

Arealet akvariet opptok er på ca. 200 kvadratmeter. Ved å bruke dette, lage en liten utvidelse i retning vippefyret og et lite takutstikk mot øst, vil arkitekten oppføre et lavt bygg som ikke skal sperre for panoramautsikten mot Færder fra nasjonalparksenteret og tusenårsstedet.

LES OGSÅ: Vindparken er planlagt midt i et fugletrekk – nå ønsker Anne mer kunnskap om påvirkningen: – Vi vil være med i prosessen

Amfi mot havet

– Det nye taket vil ta minimalt av utsikten ut mot havet, når man ankommer gjennom tusenårsstedet og ser utover, lover Roald. Med beliggenhet like ved gangveien fra parkeringsplassen blir tilgjengeligheten god for alle.

LES OGSÅ: Fikk over 1.000 kroner per passasjer, men tapte penger likevel

– Glassveggen vil gjøre at vi nærmest får en monter mot muren og berget. Hovedinntrykket her skal bli det gamle akvariet, sier Roald. På nordsiden av ruinen, der det i dag er en trapp og platting i tre, vil han lage et innebygd amfi der skoleklasser og andre kan få se ut mot Færder fyr og få høre om miljøet og historien i havgapet.

– Samspillet mellom det man kan oppleve her og det å gå opp i panoramarommet i Nasjonalparksenteret kan bli utrolig interessant, sier arkitekten.

Med det store besøket Verdens Ende har om sommeren, kan besøkssenteret her nå fram til veldig mange mennesker, mener han.

– Historien om havet er viktig, og den fortellingen kan treffe utrolig mange her ute, samtidig som de får opplevd storhavet tett på, både i godvær og skikkelig ruskevær, sier Roald.