Barn og unge stanger mot et grenseløst trykk. Du er aldri god nok. Og du har bare deg selv å takke

TRUSSEL: Det ideologisk drevne marerittet som kjennetegner skolen i Norge har fått lov til å vokse og bre seg i over 20 år, og truer med å ta knekken på en ellers flott, hardtarbeidende og fremtidsorientert ungdomsgenerasjon, skriver forfatteren.

TRUSSEL: Det ideologisk drevne marerittet som kjennetegner skolen i Norge har fått lov til å vokse og bre seg i over 20 år, og truer med å ta knekken på en ellers flott, hardtarbeidende og fremtidsorientert ungdomsgenerasjon, skriver forfatteren. Foto:

Av

I nyttårstalen sin sa Erna Solberg at stadig flere unge får psykiske helseutfordringer: «Det øker særlig blant jenter. Vi vet ikke hvorfor. Regjeringen vil derfor ta et initiativ for å kartlegge årsakene.» Jeg lot meg imponere over hvordan ei 17 år gammel jente kontant svarte og satte statsministeren ettertrykkelig på plass, i det mest leste innlegget i januar under vignetten SiD i Aftenposten.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Der skriver 17-åringen:

"Det er ikke nødvendig med en dyr og omfattende undersøkelse. Jeg kan gi deg svaret her og nå. "

Statsministeren vet selvsagt også svaret. Hun vil bare ikke innrømme det. Da måtte regjeringen tatt initiativ til å omdefinere og endre utdanningssystemet fra bunnen av. Det er de for feige til.

LES OGSÅ: Varsler ny skolestreik for klimaet

Jenta på 17 år har et karaktersnitt på over 5 på videregående og har egentlig all grunn til å være fornøyd. Men omgivelsene er nådeløse:

"Når jeg ser på karakterkortet, som jeg har jobbet knallhardt for, ser jeg bare tall. Jeg har ofte fått høre at karakterene mine er for dårlige. Jeg har fått beskjed om at femmerne mine ikke er seksere på grunn av latskap. Hvis jeg bare hadde lest mer, pugget mer og forstått mer. Hvis jeg bare hadde villet det mer, hadde det ikke vært et problem for meg å få toppkarakter."

Her setter den unge jenta presist ord både på hvorfor ungdom sliter, og viser de ødeleggende drivkreftene bak.

LES OGSÅ: Elin opplever andre innbruddet på en uke: – Det første var ikke like ille som dette

Grenseløst trykk

Mennesket først, sa Grundtvig. Men framfor å bli møtt som hele mennesker stanger barn og unge i skolen isteden mot et omfattende, grenseløst trykk av kartlegginger, hundretalls arbeidsplaner, prøver og tester, tentamen og eksamener, blir rangert i nasjonale og internasjonale konkurranser, blir utsatt for karakterbaserte sorteringer og inntaksordninger, løpende karaktersetting, anmerkninger, daglig vurdering og ydmykelser. Alt for å realisere nasjonale og kommunale kompetansemål. Slik blir barn og unge redusert til råvarer for økonomisk vekst.

LES OGSÅ: Flere elever involvert i bråket på skolen – en av dem truet med stolbein

Det ensidige prestasjonsjaget skaper usikre, nervøse, kuet, lydige, uselvstendige og selvbebreidende ungemennesker, og bidrar til å bryte ned deres helse og livsmot. Som jenta på 17 år skriver:

«Forventningene blir gjentatt så mange ganger at jeg ender opp gråtende på jentedoen etter en firer på en prøve jeg trodde gikk bra.»

Det ideologisk drevne marerittet som kjennetegner skolen i Norge har fått lov til å vokse og bre seg i over 20 år, og truer med å ta knekken på en ellers flott, hardtarbeidende og fremtidsorientert ungdomsgenerasjon.

LES OGSÅ: Da Lina (46) så de andre mødrene, fikk hun seg en aha-opplevelse: – Jeg tenkte «herregud, jeg må gjøre noe!»

Innsnevret kunnskapsbegrep

Kunnskapsbegrepet er innsnevret til få utvalgte basisfag og målbare ferdigheter. Med hallelujarop lovte Solberg på denne måten å føre oss framover. Realiteten er at etter 20 år står nær sagt samtlige resultater på stedet hvil, eller viser tilbakegang. Vi har tall og tester nok for flere tiår framover. Men det er også alt vi har. Systemet har spilt fallitt.

Problemet er todelt. Skolen framelsker bare en brøkdel av det menneskelige mangfold av evner og muligheter. De som ikke presterer innenfor denne trange trakten, blir brennemerket og definert ut som ubrukelige. Du er aldri god nok. Og du har bare deg selv å takke.

Norsk skole gir heller ikke rom for mennesket bak prestasjonene. Å leve i skolens gjennomkontrollerte system, slik norske barn og ungdommer gjør, er som å være i en fangeleir. År etter år. Vi vet hva det gjør med folk.

LES OGSÅ: Renate (24) ble mobbet hele grunnskolen: – Frykten sitter fortsatt igjen

Det er på tide å utfordre det enøyde og langt på vei blinde kunnskapssynet og menneskesynet som dominerer norsk skole.

I tidsskriftet Idunn skriver Kristoffer C. Vogt i artikkelen Kortsiktighetens pris at systemet avler mindre tillit til barn og unges naturlige nysgjerrighet og utvikling, og mindre fokus på barn og unges velferd.

Menneskelige egenskaper som klokskap, vennlighet, hjelpsomhet og praktisk skjønn i hverdagen blir nedvurdert og satt til side.

Vogt skriver at det samme skjer med det «uforutsigbare, det spontane, det skapende, det kunstneriske, det håndverksmessige, det kroppslige og det lekne. Det å innlemme barn í felles arbeidsoppgaver, naturopplevelser, improvisasjon, omsorg, bevegelse, musikk, dans og kunst, har stått sentralt i alle kjente kulturer.... gjennom hele vår arts utvikling.»

LES OGSÅ: Slik kommer de seg unna med anonyme skoletrusler: – Fjortisgenerasjonen er drevne nok til å skjule seg på nett

Ser ikke alvoret

Dagens skolepolitikk river altså grunnen under helt sentrale betingelser for menneskelig utvikling, samspill og vekst. Det er alvorlig. Et alvor politikere sliter med å ta innover seg.

I denne situasjonen er det lovende å se at barn og unge selv, sammen med mange lærere, foreldre, noen kommuner og deler av næringslivet plukker opp hansken og jobber for å endre retning og fokus.

LES OGSÅ: Kjære utdanningssøker, stress ned

De unge skal ta over en skakkjørt ensidig forbruksdrevet verden, redde klimaet og gjøre verden til et bedre sted. De trenger heiarop, støtte og handlingsrom til å gjøre skolen til et humant sted for samspill, utforsking, utprøving, mestring, mening og framtidstro.

Flere og flere foreldre, skolefolk, næringslivsaktører og forskere går nå sammen med dem. Kommer det snart noen tydelige politikere etter?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken