Gå til sidens hovedinnhold

Barnas statsbudsjett

Artikkelen er over 1 år gammel

Familier med lav inntekt er blant vinnerne i års statsbudsjett, konkluderer forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank. En rekke KrF-gjennomslag gjør budsjettet til barnas budsjett!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Alle partier i Norge ønsker å bekjempe barnefattigdom. Mange har forsøkt, men utfordringen er kompleks. En tidligere SV-leder har muligens angret litt på det løftet hun gav da de rødgrønne kom til makten i 2005. Kristin Halvorsen skulle «fjerne fattigdommen med et pennestrøk».

Da de rødgrønne måtte gi fra seg makten åtte år senere, hadde andelen barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt økt ytterligere – og den har fortsatt å øke gjennom syv år med borgerlig flertall. Jeg skal derfor være forsiktig med å love for mye, men jeg er utrolig glad for at KrF har fått konkrete gjennomslag i budsjettet som kan bety mye for disse familiene.

Barnetrygden, som ikke ble økt med én krone mellom 1996 og 2019, har nå fått et historisk løft med KrF. Vi økte den i budsjettet for i år, og fra september 2021 øker den igjen med 300 kroner per måned for alle barn opp til fylte seks år. I løpet av to år økes barnetrygden for de minste barna dermed med over 680 kroner i måneden. Det betyr noe for alle barnefamilier, men det betyr mest for dem som har minst fra før. For at også mottakere av sosialhjelp skal få fullt utbytte av økningen, økes samtidig de veiledende satsene for sosialhjelp for kategorien barn 0-5 år. På den måten vil ingen oppleve av sosialstønaden blir redusert som følge av økt barnetrygd.

For de større barna, er fritidskortet en viktig satsing. Ordningen er foreløpig et prøveprosjekt, men ordning utvides fra 2021. KrFs mål er at dette skal bli en permanent, landsomfattende ordning, og tanken er å gi alle barn og unge muligheten til å delta på fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes økonomi.

En annen stønad som har trengt et løft, er den såkalte engangsstønaden til foreldre uten opptjente permisjonsrettigheter. Da de rødgrønne forlot regjeringskontorene i 2013, fikk foreldre som ikke hadde vært i jobb utbetalt drøyt 35.000 kroner når de fikk barn. Foreldre som hadde vært i jobb, kunne til sammenligning få nesten en halv million kroner i foreldrepenger fra staten. KrF har prioritert denne stønaden i samtlige budsjettforhandlinger siden 2013, og har nå klart å øke den til over 90.000 kroner fra nyttår. Det betyr mye, og er et målrettet tiltak foreldre med trang økonomi å ta vare på barnet det første året.

I fjor ble også foreldrebetalingen i SFO redusert for barn i 1.-2. klasse med foreldre med lav inntekt. Nå reduseres betalingen også for barn i 3.-4. klasse, og forsøket med gratis SFO for barn i lavinntektsfamilier videreføres og utvides.

Barnefattigdom kan ikke slettes med et pennestrøk. Jeg tror likevel at disse tiltakene vil bety mye for familier med lav inntekt, og jeg tror økonomen i Danske Bank har rett i at lavinntektsfamiliene er de som vil merke det nye statsbudsjettet mest. Jeg tror kort og godt at barn som vokser opp i Norge i dag, vil merke at KrF har hånd på rattet i politikken.

Kommentarer til denne saken