Kjell ber foreldre senke skuldrene: – Det er ikke verdens undergang om du kjefter på barnet ditt

SENK SKULDRENE: Miljøterapeut, barnehagelærer, tekstforfatter og trebarnsfar Kjell Gustumhaugen oppfordrer foreldre til å senke skuldrene. Ingen klarer å være superforeldre, men gjør så godt du kan, er hans innspill.

SENK SKULDRENE: Miljøterapeut, barnehagelærer, tekstforfatter og trebarnsfar Kjell Gustumhaugen oppfordrer foreldre til å senke skuldrene. Ingen klarer å være superforeldre, men gjør så godt du kan, er hans innspill. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

– Å bli sint er en mennesklig følelse som noen ganger til og med er på sin plass, sier miljøterapeut Kjell Gustumhaugen.

DEL

I forrige uke skrev Tønsbergs Blad om Ingrid Lund som oppfordret foreldre til ikke å kjefte på barna sine.

– Barn opplever ofte voksne som kjefter. Men forskning viser at dette har svært liten effekt. Også kan man også tenke seg at om barn blir kjeftet og ropt på hjemme, så er det ikke så rart om de gjør det selv mot andre heller, sa spesialpedagogikk, forfatter og familieterapeut Ingrid Lund da hun besøkte kulturhuset i februar.

Kjell Gustumhaugen, som er utdannet barnehagelærer og som nå jobber som miljøterapeut ved et barnehjem i Oslo, har selv tre barn hjemme på Husvik. Han vet av erfaring at det noen ganger kan gå ei kule varmt.

– Det er krevende å være forelder og helt umulig å være det på en perfekt måte. Ingen er supermennesker. Senk skuldrene, er hans formaning.

Han sier det ikke er noe direkte feil i rådet fra Lund, og at han ikke ønsker å starte en debatt, men:

– Jeg ønsker å nyansere litt, sier han.

Bakgrunnen for det ønsket, var at han snakket med en bekjent.

– Hun fikk dårlig samvittighet etter å ha lest saken. «Jeg kjefter jo mye på barna mine, går dette bra, da?» var hennes reaksjon. Jeg tror mange kan tenke som henne, få dårlig samvittighet og tenke at de gjør feil som foreldre etter å ha lest saken, sier Gustumhaugen.

LES OGSÅ: Mange kjefter for å få barna til høre etter. Denne gjengen har funnet en metode som faktisk virker

Utgangspunkt for den gode samtale

Gustumhaugens tanke er at det er helt menneskelig å bli sint, og noen ganger kan noe fint oppstå i kjølvannet.

– Det kan ligge gull i det som kommer etterpå, i reparasjonen og forsoningen. Når det har gått hett for seg kan jo nettopp det bli et fantastisk utgangspunkt for de fineste samtaler, når ting har roet seg og man kommer for å ordne opp eller si unnskyld, sier han.

Barnet kan rett og slett ha godt av å oppleve forskjellige følelser og sinnsstemninger, men det krever at man snakker sammen med barnet etterpå.

– Sett deg ned som forelder og still spørsmål og undre deg sammen med barnet når ting har roet seg. «Hva skjedde nå? Hvorfor ble det slik?» Det gir barnet en evne til å se seg selv og en situasjon utenifra, sier miljøterapeuten.

LES OGSÅ: Nå vil Mette fjerne alle ekstrautgiftene i barnehagen

Forskjellige type kjefting

Gustumhaugen legger til at man må skille på kjefting som oppstår fordi barnet gjorde noe galt som det visste at det ikke burde gjøre, eller kanskje fordi man som voksen ble redd – og å kjefte fordi man har kommet inn i et dårlig spor.

– Da hører man egentlig ikke etter hva barnet sier og vil. Om det er slik at vi kjefter fordi vi er inne i en dårlig tralt, kan det være lurt å trekke seg unna og forsøke å tre ut av sitt eget stress, puste dypt og forsøke å se situasjonen med et annet blikk, sier han.

LES OGSÅ: Ingrid holdt foredrag om mobbing for hundrevis av Tønsberg-foreldre: – Dette viser hvor engasjerte de er

Barn tåler mye når det er en kjærlig og trygg grunnstemning i hjemmet, og Gustumhaugen sier vi må huske på at barna trenger å se hele oss.

– Som foreldre skal vi være både glad og lei oss og skjønne at livet har flere sider, men samtidig skal vi ha noenlunde kontroll over følelsene våre og huske på at vi først og fremst skal vise våre modne sider.

7 tips til deg som føler du kjefter for mye på barna dine

1. Husk at det ligger gull i forsoning og at barn husker best det siste som skjedde om kvelden. Sørg derfor alltid for en fin avslutning på dagen.

2. Vis konsekvenser med omsorg. Det går an å sette en grense og markere at noe ikke er greit samtidig som man er kjærlig, nær og trygg for barnet.

3. Forsøk å se hva som skaper stresset eller irritasjonen i deg, prøv å tre ut av ditt eget stress om det koker over. Ta deg en pause, gå på kjøkkenet og forbann hele situasjonen for deg selv.

4. Aldri svar barnet med avvisning, det er ikke å vise sine modne sider. Husk at barn trenger verbal støtte, de trenger å bli forklart hva som skjedde og hvorfor det ble som det ble.

5. Husk at du ikke alltid trenger å gi barnet svar, men at en del av barnets utvikling ligger i at dere undrer der sammen over små og store ting i livet. Om du ikke har et klart svar er det lov å si ”nå vet jeg ikke helt hva jeg tenker”, ”nå må jeg tenke meg litt om” eller ”hva tenker du?”

6. Forsøk å tenke at oppdragelse ikke handler om å få barnet ”å høre etter”, det handler om et samspill med barnet. Om vi virkelig lytter til og ser barnet, samtidig som vi er tydelige voksne, blir det ikke et spørsmål om lydighet eller ulydighet, men om å oppdage verden sammen med barnet og være til stede som en ansvarlig voksen - både i det som går fint og det som er vanskelig og krevende.

7. Senk skuldrene og forsøk å verdsette kaoset. Det er et styr å være forelder, det komme du ikke unna. Du kommer langt med lave skuldre og å være passe klok.

Utarbeidet av Kjell Gustumhaugen

Artikkeltags