Hva er god nok omsorg?

Trude Trønnes er spaltist i Tønsbergs Blad.

Trude Trønnes er spaltist i Tønsbergs Blad. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerBarnevernet er stadig under debatt og det er fint, fordi alt som utøver makt skal vi snakke mye om. Slik at vi blir gode på det. Barnevernslovgivningen vår er bygget på det biologiske prinsipp, som sier noe om verdien av at barna vokser opp hos sine foreldre. Derfor er det også slik at hjelpetiltak skal vurderes satt inn før barn flyttes ut av hjemmet. Utviklingspsykologien preger barnevernsretten og i 2012 kom Raundalen-utvalget med et forslag til nytt prinsipp som skal anvendes, kalt det utviklingsstøttende tilknytningsprinsipp. Tilknytningsprinsippet setter fokus på barnas tilknytning til omsorgspersonene.

Men hvordan måler man en trygg tilknytning? Kan det måles? Og hvor fører dette prinsippet barnevernet vårt hen?

Jeg vil ha et barnevern som tar vare på barna våre, en aktiv og klok etat som griper inn når barn er utsatt for omsorgssvikt. Barn skal ikke vokse opp i hjem hvor det foregår rus, overgrep eller vold av noe slag. Det er utgangspunktet for denne fortellingen her. Det er et viktig utgangspunkt. For det betyr at jeg ikke står i en skyttergrav. Jeg er på samme sted som dere andre som ønsker at barn skal vokse opp i trygghet og kjærlighet.

Dette jeg skal fortelle om, det handler om noe annet. Det handler om noe som tegner seg opp som noe uforutsigbart. Noe som handler om en etat som går inn i hjem og definerer noe det kanskje ikke bør bruke definisjonsmakt på. Hvor fokuset synes å ligge på omsorgskultur og ikke omsorgssvikt.

Tilbake til måling av tilknytning. En sakkyndig psykolog sa det slik i en sak en gang; det er ikke hvem som helst kan måle tilknytning. Det må mikroanalyse til utført av en fagperson.

Liker vi det? At det må mikroanalyser til for å avdekke svikten?

I samme sak var det en mor. Hun skulle gjøre rede for tilknytningen mellom seg og barna sine for den sakkyndige. Denne saken handlet ikke om rus eller vold. Den handlet om nettopp det utviklingsstøttende tilknytningsprinsipp. Den handlet om den emosjonelle omsorgen barna hennes fikk av henne og nå måtte hun gjøre rede for denne. Barnevernet ønsket barna plassert i fosterhjem, den sakkyndige var inne for å gjøre sin vurdering av omsorgsituasjonen. Moren klarte ikke å gjøre rede for tilknytningen, hun klarte ikke å gjøre egen omsorg om til teori. Hun klarte å fortelle om søndagsturene, om ferien til Legoland og om at hun alltid sang vuggesang om kvelden. Men hun klarte ikke å beskrive hvorfor hun gjorde dette. Hun bare gjorde disse tingene. Den sakkyndige kom hjem og observerte. Observerte og gjennomført sine mikroanalyser. Av blikk-kontakt og av samspill. Og ble ikke fornøyd med det hun hadde sett. Hun syntes det var for lite verbal kommunikasjon rundt middagsbordet. Hun var bekymret for foreldrenes mentaliseringsevne. Hun konfronterte foreldrene med begrepet mentalisering. De hadde aldri hørt ordet før. Det sa de også. Den sakkyndige ble ytterligere bekymret.

Dette var foreldre som ikke hadde noe særlig utdannelse utover grunnskolen. De kom fra et annet sted enn det den sakkyndige kommer fra. Språket var annerledes. Klesdrakten var annerledes. Hjemmet var annerledes. Humoren var annerledes. Omsorgen for barna var også annerledes.

Men betyr det at den ikke er god nok? Betyr det at barnet bør vokse opp et annet sted?

For hva er egentlig god nok omsorg? Det vokste da opp barn før mikroanalysens tid?

Ønsker vi et barnevern med denne store lupen, ønsker vi et barnevern med en slik definisjonsmakt? Har vi akademisert oss bort fra noe som handler om retten til å være ulik fra det makten definerer som fasit?

For dette handler ikke om klassisk omsorgssvikt, slik vi kjenner den. Dette er en helt ny arena for barnevernet, en arena fylt til randen av stadig nye teorier, ny forskning, preget av et fag i endring.

Jeg er ingen psykolog, jeg er advokaten i denne fortellingen. Men jeg er også en enkel jente fra landet, slik de fleste av oss er.

Og noen ganger, noen ganger er det sunne bondevettet den beste fasiten vi har.

Artikkeltags