Gå til sidens hovedinnhold

Beklagelsens betydning

Jeg kan huske at det for en del år siden ble mye snakk om beklagelser og deres betydning da daværende LO leder Gerd Liv Valla skulle gi en beklagelse til sin medarbeider Ingunn Yssen, hvor Valla utrykte seg slik: "Dersom Ingunn Yssen føler seg urettferdig behandlet, så beklager jeg det sterkt." Var dette i realiteten en beklagelse? Beklagelser ble tematisert.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som barn lærte vi at dersom vi hadde gjort noe galt måtte vi si unnskyld til den det gjaldt. Det var ikke alltid lett, men det måtte gjøres. For den som ble utsatt for uretten eller den uønskede handlingen var unnskyldningen viktig. Den representerte en gjenopprettelse og hadde betydning for relasjonen. Vi kunne fortsette som venner.

Som voksen gjelder det samme. Vi har behov for en beklagelse fra den som er ansvarlig når noe uheldig skjer. Beklagelsens betydning må ikke undervurderes, og den er viktig helt uavhengig av ens alder. Men, dersom beklagelsen skal ha den ønskede virkning, at man "skværer opp", erkjenner å ha gjort eller sagt noe uheldig, må det ikke knyttes betingelser eller forbehold til den.

Når noe går galt, som det gjør for oss alle i blant, er det helt vesentlig at svikten eller det uheldige erkjennes. Den som har feilet, sagt noe galt eller uheldig, har gjort en for dårlig jobb, bør erkjenne det faktiske, gi en uforbeholden beklagelse, "legge seg flat". Hvis dette gjøres, er det erfaringsvis mye lettere for den som har opplevd svikten å leve med det som har skjedd. Beklagelser leger.

Dette gjelder jo generelt i livet, i situasjoner hvor vi forholder oss til hverandre, både som enkeltmennesker og som del av systemer. I helse- og omsorgstjenestene oppstår det også svikt og uheldige hendelser. Det er enkeltmennesker som svikter, og det er svikt i systemene.

Som pasientombud erfarer jeg hvor viktig det er for pasienter og pårørende at helsepersonell erkjenner svikten. Og hvis det er grunn til det vil beklagelsen være viktig. Det er menneskelig å feile, men utilgivelig ikke å lære av feilen. Det er da viktig at svikten blir avdekket, slik at det ikke skjer igjen.

En del pasienter og pårørende melder fra til tjenesten hvis de har opplevd svikt i behandlingen. De gjør dette fordi de vil si i fra, de ønsker en beklagelse og uttrykker ønske om at den avdekkede svikten skal føre til læring slik at ikke noe liknende kan skje igjen. I noen saker mottar vi svar fra tjenestene med uttalelser som ikke representerer det pasienter og pårørende forventer og har behov for. Et sykehus kan f.eks. overfor en pasient eller pårørende formulere det slik: "Dersom du opplever at behandlingen du fikk ikke var tilfredsstillende, beklager vi det."

I likhet med Gerd Liv Valla-eksempelet benyttes det her en beklagelse hvor det er mottakerens subjektive opplevelse som trekkes frem, mottakers reaksjon på utsagnet. Det gis ingen erkjennelse av svikt, å ha uttrykt seg på en uheldig måte, ha utført en for dårlig jobb eller lignende. Det er ingen referanse til det faktiske, det objektive. Slik det er formulert er ansvaret lagt på mottakeren, mottakerens subjektive opplevelse av dette. Er det en hensiktsmessig beklagelse?

Andre ganger kan det svares ut på en måte som oppfattes som tilsløring av realitetene, at det skjer en ansvarsfraskrivelse.

Noen ganger er det vanskelig å si om det har vært en svikt eller ikke, men det er da viktig å være åpen, avklare det faktiske. I de tilfellene hvor det har skjedd en svikt, noe uheldig er sagt, utført en for dårlig jobb, ja, da må erkjenne feilen og det bør gis en uforbeholden beklagelse. Da vil tilliten kunne gjenopprettes.

"Sorry seems to be the hardest word…." heter det I en av Elton Johns kjente sanger. Ord er viktig.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.