Tønsbergs Blads intervju med Ida er både trist og skremmende lesning. Den nyutdannede sykepleieren var innom både infeksjonsmedisin, ortopedi og urologi i løpet av de to årene hun jobbet ved SiV. Erfaringene var litt ulike fra disse seksjonene, men over lengre tid ble det for tøft å stå i en situasjon med høyt pasientbelegg i forhold til bemanningen.

Ida Brennas historie er bare hennes egen. Likevel er også det store bildet alarmerende. For få velger i dag å bli sykepleiere i forhold til behovet som er der, og 20 prosent av dem som tar utdannelsen forlater yrket før det er gått ti år. I 2035 vil vi mangle 28.000 sykepleiere i Norge, anslår Statistisk sentralbyrå. I et samfunn der eldrebølgen vil fortsette å tårne seg opp i mange år fremover, er det kritisk. Hverken teknologiske nyvinninger eller omorganiseringer kan erstatte et så stort antall hender.

Ytterligere bekymringsfullt er det at også fastlegeordningen er i krise. Greier ikke statlige myndigheter å snu denne utviklingen, vil presset på sykehusvesenet antagelig bare øke. Så hva skal til for at flere velger å satse på sykepleieryrket og bli der?

Vi tror ikke dette bare handler om å skru opp lønningene, selv om det kanskje også må til for å stanse frafallet i første omgang. For både lav bemanning og hverdager der kombinasjonen av turnusjobbing og familieliv er vanskelig å mestre er blant det som gjør sykepleieryrket krevende. Dette er ikke enkelt å finne løsninger på. Men regjering og storting har egentlig ikke noe valg.