Gå til sidens hovedinnhold

Betydningen av vanndamp og skyer som drivhusgass

Artikkelen er over 1 år gammel

Klimakonferansen i Madrid bør endre synet på hvor viktig CO2 egentlig er som klimagass, mener Arve Gleissner Gustavsen.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Til tross for at vanndamp og skyer er de mest betydningsfulle klimagassene, har det i lengre tid vært fokusert på karbondioksyd (CO2) som drivhusgass. Derfor er dette fortsatt noe som verdens-samfunnet vil vie stor oppmerksomhet i tilknytning til Klimakonferansen i Spania med oppstart den 2. desember nå i 2019. Dette skyldes ikke minst at gassen både er en livgivende ressurs for jordas planteliv og en industriell avgass.

LES OGSÅ: Venter oss mye av Oslofjord-plan

Vanndamp blander seg fritt med de øvrige gassene i atmosfæren. Til forskjell fra oksygen og nitrogen kan vann skifte mellom fast, flytende og gassform ved de temperaturer og trykkforhold som hersker nær jordoverflaten. Vanndampen oppholder seg i atmosfæren i ca. ti dager for så å forsvinne i form av regn. Tilbakeføringen til atmosfæren skjer ved fordampning og transpirasjon med en gjennomsnittlig global konsentrasjon på 2,5 cm med en fordeling på 7,5 cm. ved ekvator og nær null ved polene. Dette gir en gjennomsnittlig årlig nedbør på 1 meter etter en fordampning på 380.000 km2 vann til atmosfæren.

LES OGSÅ: Tenk grønt – ikke sort!

Klodens naturlige klimagass

Underveis i klimadebatten er det underkommunisert at vanndamp (H2O) og skydannelser gjennom alle tider har fungert som klodens dominerende og naturlige klimagass sammen med bidrag fra karbondioksyd (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O).
Grunnen til at alle disse fungerer som drivhusgasser skyldes at deres energinivåer harmonerer med jordas infrarøde varmestråling, der den mest effektive er vanndamp og skydannelser.

Beregninger som ble offentligjort i 2005 viste at for en overskyet dag kunne den totale drivhuseffekten være på 155 watt/m2 av jordoverflaten.

En slik beregning var basert på at jorda hadde en utstråling på 390 w/m2, ved +150 C og da beregnet som et globalt gjennomsnitt. For å kunne bestemme den totale drivhuseffekten ble det også benyttet satellitter til å måle infrarød stråling ved atmosfærens yttergrense. Differensen gir den totale drivhuseffekten.

LES OGSÅ: Kaia svarer lesere: – Mine fire avfallsdunker er stort sett tomme. Hvorfor må jeg betale så mye?

CO2 har betydningsløs størrelse

I tallet 155 watt/m2 ligger den forsterkede drivhuseffekt fra karbondioksyd, metan, lystgass og halokarboner med 2,5 watt/m2. Dette tilsvarer 1,6 % av den totale drivhus-effekten, og omtrent halvparten av dette (ca. 0,8%) gjelder CO2. På løst grunnlag er det antatt at denne andelen CO2 vil kunne doble seg i løpet av 70 år på grunn av menneskelig aktivitet uten at det er klarlagt om dette har noen større betydning.

LES OGSÅ: Ozonvann og mindre tallerkener: – Vi jobber stadig for å finne flere bærekraftige måter å jobbe på

Beregningen ovenfor er bevisst gitt en enkel og lettfattelig form ved å benytte en overordnet tilnærming. Det er selvsagt store regionale forskjeller på jordkloden, der en finner avvik fra disse beregningene, og der det kan skje omfattende vekselvirkninger mellom stråling og klimaresultat.

Det er å håpe at konferansen i Spania nå endrer syn på CO2, ikke minst på grunn av gassens betydningsløse størrelse og den usikkerheten som fortsatt hefter ved dens langsiktige livgivende eller skadelige virkning.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.