Kun seks land i verden betaler mindre for bensinen

Man merker det jo når man fyller for en tusenlapp om gangen, sier Jan Ingar Jensen. Likevel tror han ikke drivstoff relativt sett har blitt dyrere med årene. Og det har han rett i når vi tar lønnsveksten med i regnestykket.

Man merker det jo når man fyller for en tusenlapp om gangen, sier Jan Ingar Jensen. Likevel tror han ikke drivstoff relativt sett har blitt dyrere med årene. Og det har han rett i når vi tar lønnsveksten med i regnestykket. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Samtidig har vi verdens dyreste drivstoff.

DEL

I år er det 20 år siden det begivenhetsrike 1994. Det var året det var OL på Lillehammer, og et av to år på 90-tallet da Norge faktisk fikk være med i fotball-VM.

 

Det var året da 80 prosent av stemmeberettigede nordmenn tok til stemmelokalene, hvorav brorparten sa nei til å være med i EU. Det var også året svenskene sa ja.

Det var dessuten året da en liter bensin på snittet kostet 7 kroner literen, og diesel 6 kroner 50 og femti øre, ifølge tall fra Norsk Petroleumsinstitutt.

1994 var tider det.

– Kjører fordi man må

Jan Ingar Jensen fra Stokke svinger inn på Shell-stasjonen på Kjelle for å tanke opp.

– Synes du drivstoffprisene er for høye?

– I utgangspunktet synes jo alle at prisene er høye, man vil jo gjerne ha billigere drivstoff.

 
 

Jensen har ikke videre stor tro på prisøkning som politisk virkemiddel for å begrense kjøringen.

– Kanskje om man hadde satt opp prisen til det dobbelte. Men jeg tror at folk kjører fordi de må, ikke for å bruke drivstoff.

Doblet seg på 20 år

Bensinprisen har tatt et skikkelig spensthopp de siste 20 årene. I 2012 var snittprisen 14,75 kroner. Tilsvarende var den 13,20 for diesel. Det vil med andre ord si at begge har doblet seg siden Johan Olav Koss tok storeslem på isen i Vikingskipet.

Men det er en hel del annet som også har endret seg siden 1994.

Faste priser

For det første må man ta hensyn til den generelle prisutviklingen på varer og tjenester, målt ved konsumprisindeksen. Det har Norsk Petroleumsinstitutt gjort, med 2010 som basisår. Det du fikk for 6,50 i 1994 måtte du ut med 9,11 for i 2010. Tilsvarende, men med motsatt fortegn, det du betalte 13,20 for i 2012 hadde du fått for 12,95 i 2010.

Regnet på den måten har det ikke doblet seg. Prisen på bensin har økt med 43,6 prosent. Tilsvarende har den økt 42,2 prosent for diesel.

Lønnsveksten

For det andre så var gjennomsnittslønnen i 1994 218.100 kroner, mens den i 2012 var 470.900, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Kjører man 15.000 kilometer i året med et snittforbruk på 0,5 liter på mila, tilsvarer det et forbruk på 750 liter i året. 750 liter diesel kostet 4875 kroner i 1994, og 9900 i 2012. Det er 2,23 prosent av inntekten til 1994-nordmannen, og 2,10 prosent av inntekten til 2012-nordmannen.

Dessuten er drivstofføkonomien på dagens biler langt bedre enn den var i -94.

«Verst» og (nesten) best i verden

Ifølge Bloombergs halvårsrapport med det klingende navnet «Pain at the pump», eller smerte ved pumpa, så hadde Norge den høyeste bensinprisen i verden per 3. september 2013 med 2,66 dollar literen. Det tilsvarte over 16 kroner etter dollarkursen den dagen.

Norge toppet lista med god margin til alle andre enn Tyrkia (!) på andreplass som hadde en bensinpris på 2,52 dollar literen. Bronsen går til Nederland med 2,35.

Men der tyrkerne brukte 8,19 prosent av dagslønna på en liter bensin, brukte vi rett under én prosent. De nevnte nederlenderne brukte i underkant av to prosent. Naboene våre i Sverige og Danmark brukte begge 1,30 prosent.

 
 

Faktisk er det bare seks land som bruker mindre av dagslønna per liter enn oss, med Venezuela som den klare vinneren. Der kostet en liter bensin sju øre, eller fire promille av dagslønna. På den andre enden av skalaen finner vi India. Der koster en liter 28,7 prosent av en gjennomsnittlig dagslønn.

Hva driver prisen?

Både vi og Venezuela er jo oljesmurte økonomier, så hvorfor koster en liter der en brøkdel av det den gjør her? Bloombergs Tom Randall mener å ha svaret. 

– Land har ulike ideer om hvilke rettigheter som er umistelige. I Vest-Europa er normen universelle helsetjenester. I det oljerike Norge er høyere utdanning gratis. Venezuela er alene om å anse billig drivstoff som en menneskerett. 

Venezuela er verdensmester i drivstoffsubsidiering. Norge, sammen med de fleste land, er det stikk motsatte. Men, hva driver utviklingen i drivstoffprisene og hvorfor har vi såpass mye dyrere drivstoff enn andre land? Årsaken er sammensatt. 

– Avgifter utgjør en vesentlig del av pumpeprisen.  I avgiften inngår veibruksavgift på drivstoff, CO2-avgift og merverdiavgift. Svingningene i bensinprisen forsterkes av merverdiavgiften ettersom den er på hele 25 % og beregnes av pris inkludert avgifter. De utgjør anslagsvis 60-70 % av prisen, forteller Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i Norsk Petroleumsinstitutt. 

Les også: – Dette er ikke lov

Dessuten er vi en liten åpen økonomi som er sårbar for prisendringer i det internasjonale markedet. 

– Prisen på råolje bestemmes av tilbud og etterspørsel på verdensmarkedet. Det betyr at små endringer i tilbudet vil kunne få store konsekvenser for prisen. Tilbudet påvirkes blant annet av beslutninger i OPEC. Endringer i OPECs produksjon eller politisk uro i et stort produsentland vil derfor kunne påvirke prisen i betydelig grad. Råoljeprisen har igjen betydning for prisen på bensin omsatt i det internasjonale markedet. 

Den nevnte råoljen har tatt femgangeren siden midten av 90-tallet. Og i disse dager med svakere kronekurs må vi gjerne betale mer ved pumpene.

– Internasjonale priser noteres i dollar slik at dollarkursen i forhold til norske kroner også har betydning for norske drivstoffpriser.

Dollarkursen har svingt mellom 5,45 og 6,25 mot kronen de siste seks månedene, og noteres i skrivende stund til 6,17 mot den norske kronen.

Raffinerikapasitet og etterspørselssvingninger får også innvirkning på prisene her hjemme.

– Historisk har vi sett at bensinprisen svinger gjennom året, opp om sommeren og ned om vinteren. Dette skyldes blant annet at etterspørselen etter bensin internasjonalt øker som følge av at det kjøres mye mer bil om sommeren, forklarer Nøstvik.

Hvilken pris er riktig?

På Facebook finner man gruppen «Bilistenes aksjonsgruppe mot høye bil, bensin og diesel avgifter». Den har per 17.01 i år 13.428 medlemmer .

«Drivstoffavgiftene skal senkes. Avgiftene skal også være ”flytende” Dvs. at avgiften skal reguleres etter svingninger i oljemarkedet slik at innbyggerne får forutsigbare drivstoffkostnader.», er et av kravene til gruppen. Det er med andre ord ikke alle som er enige i den avgiftspolitikken som føres. Miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender er blant dem som mener at at drivstoffprisene bør øke.

– Det viktigste er å sette opp prisen jevnt og trutt for å vise overfor forbrukerne at bensin og diesel etter hvert skal fases ut. En økning på en krone per år er etter vårt syn både et viktig signal om retningen, og det vil bety at flere vegrer seg for å ta bilen. Det kan også få flere til å kjøre mindre aggressivt og spare drivstoff på økokjøring, eller til og med på kompiskjøring. Dessuten vil flere velge lavutslippsbiler når de skifter ut bilen sin, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden.i våre hender

– En økende bensinpris motvirkes av at bilparken stadig får lavere utslipp i snitt, det betyr at gjennomsnittsbilen kommer lenger på en liter drivstoff enn man gjorde for bare noen få år siden, legger han til. 

 

Artikkeltags