Nå flåes du også på torsdager

Nå blir du flådd to ganger i uka: Mange bilister har ikke fått med seg at bensinstasjonene har innført en ny pristopp hver torsdag i tillegg til pristoppen på mandag.

Nå blir du flådd to ganger i uka: Mange bilister har ikke fått med seg at bensinstasjonene har innført en ny pristopp hver torsdag i tillegg til pristoppen på mandag. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Tradisjonelt har det vært en pristopp på bensin hver mandag.

DEL

Nå har bensinkjedene «snikinnført» en ny pristopp hver torsdag. Dermed opplever norske bilister at bensinstasjonskjedene krever dem for ekstra betaling to ganger i uka, og kjedene skummer fløten:

De har hatt en betydelig økning i fortjenesten de siste årene, og tjener nå klart mer enn sine kolleger i for eksempel Sverige.

Sammenligner med svenskene

Dette framgår av en ny rapport fra Konkurransetilsynet, som har hentet inn tall over bruttomarginene fra 2031 betjente og ubetjente stasjoner over hele landet i perioden 2005 til 2011.

I tillegg er utviklingen i Norge sammenlignet med priser og bruttomarginer i Sverige.

Kommunikasjonsdirektør Pål Heldaas i Statoil Fuel & Retail Norge påpeker at bensinkjedenes bruttomarginer skal dekke alle kostnader til lagring, distribusjon, markedsføring, samt drift og vedlikehold av stasjonsnett og terminaler.

– Fortjeneste til drivstoffselskap og bensinforhandler utgjør bare en liten del av det kundene betaler, sier han i en kommentar til rapporten.

Konkurransedirektør Christine Meyer sier tilsynets undersøkelse viser at bruttomarginen i det norske drivstoffmarkedet har økt betydelig fra 2005 til 2011.

Les også: Kun seks land i verden betaler mindre for bensinen

– Bruttomarginen er også på et høyere nivå enn i Sverige. I 2011 var forskjellen mellom Norge og Sverige på 660 millioner norske kroner, sier hun.

Prosjektleder for rapporten, Jan Petter Fedje, påpeker at årsaken til økningen her i landet først og fremst er den nye pristoppen på torsdager.

– Den viktigste forklaring på økningen i marginer, er at det nå er to dager der prisene er høye, sier han og legger til at denne økningen har skjedd uten at norske bilister i særlig grad fyller mindre på torsdager og fredager.

– Kunnskap og bevissthet rundt prisene er viktig for å sikre god konkurranse i drivstoffmarkedet. Vi ønsker med denne rapporten å bidra til at bilistene fyller på dager det er billigst. Søndager og mandag morgen er de billigste tidspunktene, sier Fedje.

Bensinrapporten som ble publisert torsdag(!) er en del av et langsiktig arbeid med å overvåke og bedre konkurransen i drivstoffmarkedet.

– Konkurransetilsynet ser på hvordan det kan bli lettere å etablere seg for nye aktører, sier Meyer.

– Et eksempel på dette er tilgang til depoter. Vi vil også vurdere kjedenes prissetting til den enkelte stasjon for å se på om dette har noen uheldige virkninger på konkurransen.

Konkurransetilsynet vil også gjennomføre en streng strukturkontroll.

– Selskapene Statoil og Shell er derfor pålagt utvidet opplysningsplikt for oppkjøp, sier Meyer.

– Øker mindre enn inntekten

– Vi synes det er viktig å minne om at bensinprisen har økt langt mindre enn nordmenns inntekter fra 2005 til 2011. Norge er nå det landet i Europa der literprisen på bensin er lavest målt mot befolkningens disponible inntekt, sier kommunikasjonsdirektør Pål Heldaas.

– Vi konstaterer at Konkurransetilsynet påviser en økning i drivstoffselskapenes bruttomargin på 29 øre i perioden 2006-2011. Bruttomarginen skal dekke alle våre kostnader, det er ikke snakk om 29 øre i økt fortjeneste, sier Heldaas.

Han viser også til at Konkurransetilsynet ikke finner at det foregår ulovlig prissamarbeid i det norske drivstoffmarkedet.

– Tilsynet har heller ikke har funnet at noen aktører er så dominerende i det norske drivstoffmarkedet at det foreligger ensidig markedsmakt, sier han.

I tillegg viser Hedaas til at i den perioden drivstoffselskapene har økt bruttomarginen med 29 øre per liter bensin, har myndighetene selv økt avgiftene med 107 øre.

– Som en tommelfingerregel består pumpeprisen i Norge av 60 prosent avgifter til staten, 30 prosent innkjøpspris og en bruttomargin til selskapene på opptil ti prosent, sier han. 

Artikkeltags