Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Klimakrisen er et sammensatt og komplisert problem. Dessverre finnes ikke én enkelt metode som kan løse utfordringene vi nå står ovenfor. Det er likevel noen løsninger som skiller seg ut som mer viktige når vi skal gå løs på krisen. En av disse løsningene vil være økt kunnskap om hvordan naturen påvirker oss, og ikke minst – hvordan vi påvirker naturen. Den gjennomsnittlige nordmannen har trolig glemt mye fra naturfagstimene på ungdomsskolen. Husker du f.eks. hva ordet «økologi» betyr? Hva er egentlig fotosyntesen? Og hvordan henger næringsnett i ulike økosystemer sammen? (se tekstboks).
Selv om du kanskje ikke kan svare på alle disse spørsmålene, er det ett ord jeg ønsker du skal sitte igjen med etter å ha lest denne artikkelen, nemlig «økosystemtjenester». Begrepet økosystemtjenester defineres som goder, tjenester eller produkter som naturen gir oss mennesker. Disse godene kan være alt fra pollinering, rensing av ferskvann, fotosyntese, nedbrytning av avfallsstoffer, lagring av karbon og erosjonskontroll. Dette er prosesser vi mennesker er helt avhengige av, men sjelden enser en tanke. For at økosystemtjenestene skal kunne fortsette å fungere optimalt, trengs et biologisk mangfold.
Biologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet levende organismer, ofte snakker vi da om antall arter i et område. Disse artene, sammen med miljøet de lever i, danner et økosystem. La oss ta skog som et eksempel. Skogen bidrar blant annet til å sirkulere vann, rense vann og luft, lagre karbon og hindre erosjon. Den er hjem til et mangfold av insekter, sopp, planter, amfibier, fugler og pattedyr, som alle spiller en viktig rolle i skogens funksjon. Dersom noen av disse gruppene skulle minke i antall, eller forsvinne helt, vil dette kunne ha katastrofale konsekvenser. Mange økosystemer er sensitive for forandring, fordi artene har brukt tusener av år på å tilpasse seg miljøet de bor i. Når vi mennesker griper inn i deres leveområder, flate hogger skog, bygger veier, hytter og industriområder fjerner vi selve livsgrunnlaget til disse artene. Endret arealbruk på land er faktisk hovedårsaken til tap av biologisk mangfold, fordi det fører til at habitater ødelegges, reduseres eller fragmenteres og hele økosystemer kan kollapse.
Ifølge en rapport fra WWF, har det siden 1970 vært en gjennomsnittlig nedgang på 68 % i de globale populasjonene av pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk på jorda. Dette er svært skremmende tall og det burde nå blinke en rød varsellampe hos alle og enhver. Mange forskere mener at vi nå er inne i en sjette utryddingsbølge. Forrige slik bølge var for 65 millioner år siden, når dinosaurene forsvant. Denne gang er det ikke en asteroide som har skylden, men oss mennesker. Vi ødelegger ikke bare for tusenvis av andre arter, vi ødelegger også for oss selv. Velfungerende økosystemer er viktig for å kunne nå klimamålene, blant annet fordi økosystemene lagrer karbon og demper virkningen av klimaendringer som ekstremvær, flom og skred. Vi må derfor se klima- og naturkrisa i sammenheng, i stedet for to atskilte problemer.
For å kunne løse klimakrisen er det avgjørende at vi stanser tapet av natur og biodiversitet. Myndighetene må få på plass strengere miljøhensyn, mer vern av natur og endringer i måten vi driver jord- og skogbruk. Men ansvaret ligger også på oss enkeltmennesker. Vi må endre forbruket vårt, kaste mindre avfall, spise mer plantebasert og oppsøke og spre kunnskap. Jeg tror ikke problemet ligger i at for få folk bryr seg, men at for få folk vet akkurat hvorfor de burde bry seg. Forhåpentligvis har du nå fått et lite innsyn i dette.
Er du villig til å endre dine vaner mot en lysere fremtid for dine barn og barnebarn?