Gå til sidens hovedinnhold

Bit for bit bygges byen – til det verre

Hvorfor fortsetter byen å undergrave sitt eget utviklingspotensial?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Planen for Scanrope nord er lagt ut til høring og offentlig ettersyn med frist for merknader innen 14. august 2020. I utlysningen framgår det at planens hensikt er å legge til rette for boligformål. Her skurrer det! Boliger er planens hovedformål, plantet inn i et attraktivt byutviklingsområde, et fellesrom med store muligheter til å videreutvikle byens karakter som kystby, kulturby og handelsby, videre knytte området rundt Byfjorden og Kanalen sammen til et byplanmessig hele, skape ny aktivitet og øke byens inntekter.

Arealplanlegging skal være helhetlig, og byen skal utvikles ut fra langsiktige mål, ikke bit for bit som i dag, avhengig av enkeltutbyggeres tilgang til kapital og arealer. Mye klattvis utbygging har skjedd de senere årene, støttet av et politisk styre med stor tiltro til det private initiativ. Privatinitiativ er bra til sitt bruk, men ikke til å styre arealbruk og utbygging, aller minst innenfor det fellesrommet en by skal være. Brygga hadde neppe blitt den attraksjonen den er i dag hvis det private initiativet hadde rådd grunnen alene for 40 års siden, da planene for bryggeområdet ble lansert.

11 millioner er delt ut til tidligere Scanrope-ansatte. Odd og Ivar reagerer på manglende informasjon: – Vi har gjort så godt vi har kunnet, sier styreleder

Hvorfor fortsetter byen å undergrave sitt eget utviklingspotensial. Hvorfor ødelegges muligheter byen har ut fra sin egenart, sin historie og sitt bylandskap, sin tilknytning til sjøen osv. Hvorfor ødelegges muligheter til å skape gode byrom, fellesarenaer og ny virksomhet, både av kulturell og næringsmessig art?

Reguleringsplanens 27 leiligheter bidrar lite til bymessig utvikling. Det hjelper ikke at «arkitekturen spiller på den tradisjonelle bebyggelsen langs Brygga», og at «offentlig park som ligger inn til bygget, skal fremstå som en attraktiv del av byens grønnstruktur» (jf. utlysningen). Bebyggelsen blir, uansett utforming, en gjøkunge i bystrukturen, lik boligblokka på tidligere Herholdt Andersen tomta tvers over fjorden. Og nevnte park vil, pga. plassering og form neppe tjene til annet enn å tilfredsstille kravene til uteareal for de 27 leilighetene. De store folkemengdene vil utebli, og Kanalpromenaden, hvor fint det enn høres, blir neppe mer enn en gang og sykkelsti, klemt mellom privat bebyggelse og sjøen.

Les også

Det blir masse utvikling rundt Kanalen i årene fremover – men hvordan vil DU ha det?

Det er et håp at byens nye politiske regime avviser det forelagte reguleringsforslaget, og for øvrig søker å demme opp mot privatisering og kommersialisering av oppgaver samfunnet naturlig bør ta seg av. Hva arealplanleggingen angår har utviklingen de senere årene vært svært uheldige for Tønsberg. Grunnen til dette er i hovedsak:

■ Kommunene har ikke lenger eneansvar for utarbeidelse av reguleringsplaner. Private kan i dag utarbeide reguleringsforslag og vil, naturlig nok, utforme forslagene ut fra andre motiver enn kommunene.

■ Politikerne har gikk private utbyggere stort spillerom. Offentlige behov og allmenne interesser er ikke ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

■ «Offentlige formål» og «Allmennyttige formål», begreper som retter fokus mot fellesskap og samfunnsmessig ansvar, er fjernet som selvstendige arealbruksformål i Plan og bygningsloven.

Konklusjon og anbefaling:

Byfjorden og Kanalen med tilliggende arealer, på begge sider av Kanalbrua, utgjør en viktig del av byens fellesrom. Området har et stort utviklingspotensial og bør behandles som et reguleringsmessig hele. Regulering og utbygging av deler av området bør derfor stoppes inntil det foreligger en helhetlig plan for området.

Området er reguleringsmessig uavklart. Kommunen bør derfor vedta midlertidig forbud mot tiltak i området (jf. § 13–1 i Plan og bygningsloven), inntil en helhetlig plan foreligger.

Kommentarer til denne saken