Gå til sidens hovedinnhold

Blokkbyen Tønsberg: Blokker er i sin karakter en type inhuman bebyggelse

Leker du med ilden her, Per Martin?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Byer utvikler seg stort sett på samme måte innenfor rammen av en markedsøkonomi. I de senere år ser man at byene mer og mer preges av blokkbebyggelse. Det er forståelig for det er her de store pengene ligger, og jo høyere bygg jo større fortjeneste. Og politikerne liker fortellingen om nødvendigheten av stadig vekst og fortetting for å holde liv i byen, så her kan politikere og utbyggere lett møtes. Kanskje for lett? Salderes denne enighet ved at regningen skyves over på en sakesløs tredjepart, nemlig innbyggerne? For vi må aldri slutte å stille spørsmålet om byutviklingen er god for menneskene. Er arkitekturen og byutviklingen human? Dekkes menneskers behov for lys og luft rundt seg, intimitet, vakre og varierte omgivelser og møteplasser, helhet og sammenheng i by- og bomiljøet, levende bomiljøer, kontakt med stedets fortid, trygghet, og rom for et mangfold av virksomheter? Ja, byen som fellesskapsarena. Blokker er i sin karakter en type inhuman bebyggelse som vanligvis er kontraproduktiv når man søker å få til gode by- og boligmiljøer. Blokker bidrar bl.a. til trekkfulle og skyggefulle gateløp og byrom.

Les også

Full strid om høyhusplaner ved Klubben: – Synd hvis Tønsberg mister særpreget

Et kontinuerlig utbyggerledet vekstdriv har noen konsekvenser:

  • Uten myndig offentlig styring vil byene etter hvert få et sterkt innslag av blokkbebyggelse.
  • Byens gjenværende «ledige» arealer er under stadig press for «utvikling», og eksisterende bygg som rehabiliteres, påbygges gjerne en eller flere etasjer.
  • Byutvikling får preg av eiendomsutvikling, og det er ikke det samme. Profitt, ikke gode fellesskapsløsninger, blir en hoveddriver.
  • Initiativet og regien i byutviklingen overlates private utbyggere. Byen utvikles bit for bit.
  • Vi kan få utbygging i et omfang og av en karakter innbyggerne ikke ønsker. En byutvikling med et demokratisk underskudd.

Med dette som bakteppe, blir en betenkt når en leser Per Martin Aamodts kommentar til Micasas utkast til tinghus på parkeringstomta vis-à-vis Hotel Klubben. Der sier han bl.a.: «Vi må tåle høyde på et skikkelig offentlig bygg …»

Leker du med ilden her, Per Martin? For innen arkitektur og byplanlegging kan man observere en særegen form for kommunikasjon, ikke mellom mennesker, men mellom bygninger som «snakker sammen». Dette betyr i klartekst at når det f.eks. ligger et 6-etasjes bygg i nærheten av ditt prosjekt, bør/kan du også bygge med samme høyde. Så jo flere blokker det er, jo flere blir det, altså rene pandemien. Denne dominoeffekten blir tydelig demonstrert når prosjekt- og utviklingssjef i Micasa, som svar på spørsmålet om planene harmonerer med den historiske bebyggelsen i Tønsberg sentrum, svarer med å henvise til omkringliggende bygg (Hotel Klubben, Nordea-bygget og NRK-bygget) som – alibi for deres egen 7 etasjers høyblokk.

For øvrig har vi i Byvakt Tønsberg sans for Riksantikvarens forslag om bygging av langhus i denne kulturhistorisk følsomme del av byen. Her kan vises til Bredestuen (nær 50 m lang, grunnflate ca. 460 m²), kongebolig for Håkon Håkonsson på Slottsfjellet, som modell og forbilde (nærmere opplysninger hos undertegnede). Da skulle også verdigheten, pondusen og tilknytningen til byens historie være godt ivaretatt. Om ønskelig/nødvendig kunne en bygge to parallelle langhus, og kalle anlegget Bredestuene, kanskje med tre etasjer og gavlen mot Nedre Langgate og sjøen.

Les også

Mener nye Klubben blir for høy: – Bygget vil konkurrere med Slottsfjellet og Domkirken

Hva kan vekstdriv og dominoeffekt føre med seg av økt blokkbebyggelse i sentrale bystrøk? Etter tusenårsskiftet er tillatt oppført ca. 35 nye eller sterkt utvidede blokker (inkl. Kaldnesbyen).

Summerer vi opp det vi kjenner til av aktuelle blokkprosjekter, og det en på sikt kan regne som potensielle steder for slike prosjekter, f.eks. hele Ollebukta, kan vi litt inn i fremtiden ha minst 60 blokker i det sentrale byområdet (heri ikke iberegnet videre blokkbygning i Kaldnesbyen) – to med landemerkeformat, Signaturbygget med 13 etasjer og det nye rådhuset med 10. Gjennomsnittlig høyde: 6 etasjer. Da har vi vel status som «blokkby»? Hva har vi gjort med byen for å komme dit? Vi har skapt et utstillingsvindu for en utbyggerdrevet byutvikling. Og, vi har begått et karakterdrap på Norges eldste by.

I relativ nærhet av byen har vi i tillegg store, potensielle utbyggingsområder som Kaldnes Vest, Træleborg-odden og det store, tomme Esso-området på Vallø. Da er det kanskje dristig å nevne at også Manhattan ligger på en tange ut i sjøen. Lokal referanse er tårnet på Jarlsø med 12 etasjer.

En del vil sikkert hevde at vi maler fanden på veggen, men noen ganger bør han portretteres, og det er bedre å være på vakt i forkant, enn bare å vente til han kommer.

Og ja, vi er redd du leker med ilden, Per Martin. Store blokkutbygginger i nedre bydel kan trigge uønskede kjedereaksjoner. Byvakt Tønsberg oppfordrer derfor deg og dine medpolitikere til å tenke dere ekstra godt om i denne saken.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.