Svennestykket

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Få TB+ og eAvis i 5 uker for bare 5 kr!

BOK
Bjarne Langseth: «Den første flukt – En førstereishistorie»
Forlaget Et Skrivende Menneske, 201 s.
Anmeldt av
Finn Stenstad
Vi begynner nå å se fruktene fra de første såkorn som ble sådd i de første kullene fra 2002-2004 på det nasjonale, faglitterære forfatterstudiet ved Høgskolen i Vestfold. Noen av studentene er allerede kommet ditt de ønsket: å få publisere på papir, digitalt eller i andre kanaler noen av de ideer og litterære ambisjoner og drømmer de har båret på.
En ting er å gjennomføre et studium der veiledning, inspirasjon og faglig kunnskap blir tilført, noe annet er å nå ut med sine skriftstykker. Å komme inn i det litterære kretsløpet, det vil si til forlag og ut i bokhandlene, er vanskeligere enn man kanskje har forestilt seg. Da kan løsningen bli eget forlag.
Slik har det åpenbart blitt for Bjarne Langseth som har skrevet og gitt ut dokumentarboka «Den første flukt. En førstereishistorie». Dette har blitt en biografisk, fortellende bok, støttet av brevfaksimiler, fotoer og andre avfotograferte effekter som er knyttet til forfatterens opplevelser som førstereisgutt om bord på «MS Falkanger», en stykkgodsbåt i Westfal- Larsen- rederiet et drøyt år fra 1966. Bjarne Langseth er oppvokst i Romsdalen. Med en bjørnsonsk utferdstrang i blodet etter ferdig realskole, bar det som 16-åring ut. Først til en streng, kristenideologisk skoleskipskursing på «Gann» fra Stavanger for så å komme med «Falkanger» til en skikkelig førstereisferd over de sju hav. Eller rettere, Stillehavet med Østen og Australia som knutepunkter. Som forfatteren innledningsvis understreker, baserer han fortellingen på distanserte minner støttet av dokumenterbare kilder, med andre ord en klassisk lineær fortelling fra start til mål, holdt i en personlig stil. Detaljene i opplevelsen er mange og bekreftende på det vi kjenner om førstereisguttens sorger og gleder fra bøker, filmer og muntlig tradisjonsberetninger. Et minnerikt år for den unge gutten, som 37 år etter sitt sjømannsliv vender tilbake til havnebyen Newcastle i Australia for å gjenopplive minner fra den gang da, fortalt som epilog i boka.
Skal denne slags litteratur lykkes, må enten stoffet ha en tilnærmet unik eller betydelig allmenngyldig verdi, eller bæres av en formidlingskraft som hever beretningen over den tradisjonelle «bed-to-bed»- historien. Det har vært utfordringen for forfatteren som etter min vurdering bare delvis lykkes med det. Jeg tror gjerne at enhver førstereisgutt fra denne perioden kan lese «Den første flukt» med gjenkjennelsens glede. Men for alle andre blir framstillingsformen triviell og uten den språklige kraft som hever beretningen over grei og enkel fortelling. Den føyer seg imidlertid inn i en lang og i og for seg verdifull litterær tradisjon: historiske personalhistorier basert på øyevitnegjenfortelling.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort. Send oss noen linjer med bilder fra et arrangement som du ønsker å dele i TB.

Artikkeltags