Gå til sidens hovedinnhold

Kunsten å skape originaler

Artikkelen er over 10 år gammel

Lars Saabye Christensen: «Bernhard Hvals forsnakkelser» Cappelen Damm 2010, 587 s. Anmeldt av: Finn Stenstad

Nylig avdøde Terje Stigen svarte meg en gang da jeg spurte ham om hvor han hentet alle sine historier fra: «Jeg gjør som Hydro, jeg tar det ut av løse luften». Hvor Lars Saabye Christensen henter sine, vites ikke, men kildene hans synes utømmelige. I den nye romanen «Bernhard Hvals forsnakkelser» har han hentet fram nok en original til sitt stadig voksende galleri av bisarre, litterære figurer. Eller retter sagt to kantete skikkelser av ekte Saabye Christensen-format: hovedpersonen selv, dr. Bernhard Hval, og tidenes mest originale fotgjenger, Notto Fipp.

Berhard Hval er inne i sitt åttiende år, født 1900, og skriver sin livshistorie, fra sitt isolat, leiligheten i Skovveien i Oslo. Han er forhenværende lege på Rikshospitalet, en ener på sitt kull, men en nullitet i den praktiske verden. Hans egen livshistorie er siamesisk innvevd i beretningen om en annen original, Notto Fipp, historiens galeste langvandrer. I den selvbiografiske beretning Bernhard Hval fører i pennen, lett gammelmodig i vendingene og med mange digresjoner, føyes Notto Fipps forunderlige livskrønike også inn.
Bernhard Hval vokste opp på Besserud som enebarn i en velsituert familie der velstanden forsvant med farens selvmord etter det store krakket på slutten av tjuetallet. For Bernhard en lettelse som ga livet hans en annen retning enn den påtenkte. På vei til sin forlovede Sigrid, treforedlingsdatter fra Drammen, inntreffer det store vendepunktet for Bernhard, han møter den gåtefulle Notto Senum fra Evje i Setesdal der han kommer gående oppå Lierbakkene. Denne er på vei til fots på sin første store vandring, tur-retur Sørlandet-Oslo.

Bernhard Hvals anomali er en ustyrlig og frodig språkfantasi som stiller ham i konstant forlegenhet, enten det nå er som taler ved kullavslutningen på det medisinske fakultetet, eller han som aldrende bryter av seg obskøniteter der han tilfeldigvis befinner seg i samme sporvogn på Holmenkollbanen som kong Olav, den vinterdagen hele Norge var bilfri tidlig på 1970-tallet.

Nyromanen til Lars Saabye Christensen har etter min vurdering en lysere tone enn de seneste bøkene hans. Å fortelle gode historier fulle av overraskelser, bisarre og absurde hendelser er hans varemerke. Men han har mer i posen enn fortellerglede. Livsvisdom, filosofiske betraktninger lagt i munnen på sine personer fyller beretningene med mer enn blott og bar underholdning. Slik blir historie på historie om Bernhard Hvals og Notto Fipps merkverdige liv lekende bundet sammen av den grenseløst frodig språktrollmannen Lars Saabye Christensen. Dette gjør garantert «Bernhard Hvals forsnakkelse» til en av bokhøstens sikre vinnere.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.