Så har i det minste Thorvald Steen tatt livet av en seiglivet myte jeg, og sikkert en hel generasjon med meg, har båret siden vi lot oss forføre av Robin Hood-filmen fra tidlige 1950-tallet der kong Richard Løvehjerte fremstilles som godheten selv i motsetning til Johan uten land og sheriffen av Nottingham. I den historiske romanen «Løvehjerte», som synes å være tuftet på solid historieforskning, får vi et totalt endret bilde av han som på slutten av 1100-tallet i en periode var konge over Frankrike og England, og som ledet det tredje korstoget mot Det hellige land og Jerusalem.
Romanen til Thorvald Steen gir oss to bilder: Portrettet av den merkelige, besatte kong Richard og hans fundamentale holdningsendring som hovedfortelling, og parallelt med dette en allegorisk historie som kaster lys over to sentrale sider ved vår egen tid: kulturkollisjonen mellom øst og vest og religiøs fanatisme.
Slik blir den historiske romanen til Steen så verdifull som sjangerrepresentant, den gir bilder av europeisk middelalder, men har implisitt lyskraft mot vår egen tid.
Slik vi møter Richard med tilnavnet Løvehjerte, framstår han som en besatt fanatiker med et komplett endimensjonalt fiendebilde. Og fienden, det er de vantro som har drevet de kristne korsfarerne ut av Jerusalem. I spissen for dem står den gåtefulle Saladin hvis rykte har nådd Europa.
Richard som i siste halvdel av 1100-tallet har nedkjempet sin egen far, Henrik, oppildnet av den intrigante moren, dronning Eleanor, ser det som sin gudegitte oppgave å gjenvinne Jerusalem fra de islamske okkupantene. Han drar sammen en mektig hær, støttet av fyrster og konger i Sentral-Europa og ikke minst av paven i Roma. Richard lykkes å få fotfeste i Levanten, raserer byen Akre og står foran Jerusalems murer med sin hær. Men allerede her aner han noe merkverdig: Saladin er ikke slik som kristne myter har skapt ham, demonisert og selve antikrist. Han har vist storsinn, toleranse og vennlighet. Dette forvirrer Richard, gjør ham utrygg på sitt kall og blir starten på en mental forandring i ham.
Richard når aldri Jerusalem, men tilbys et slags forlik av sultan Saladin, noe han blankt avviser. Han returnerer til Europa som halv beseiret og uten å ha befridd Jerusalem for de vantro. Romanens og historiens gåte er den stegvise forandring som Richard gjennomgår i forhold til Saladin og hans humane og humanistiske holdning. Tok jeg – og hele den kristne verden – feil i vurderingen av Saladin og den islamske kultur, blir kjernen i den trosvaklende Richard Løvehjertes undring.
Det er det aktualiserte temaet i Thorvald Steens «Løvehjerte» som er romanens sterke side. Forfatteren har et stort, nesten uoverstigelig berg av historiske kilder og hendelser å forholde seg til slik at de refererende partiene blir for summariske. Best er han når han går tett inn på den gåtefulle, historiske Richard, og når vi får omrisset av den begavede og fredsæle hærføreren Saladin.
Romanen til Thorvald Steen gir oss to bilder: Portrettet av den merkelige, besatte kong Richard og hans fundamentale holdningsendring som hovedfortelling, og parallelt med dette en allegorisk historie som kaster lys over to sentrale sider ved vår egen tid: kulturkollisjonen mellom øst og vest og religiøs fanatisme.
Slik blir den historiske romanen til Steen så verdifull som sjangerrepresentant, den gir bilder av europeisk middelalder, men har implisitt lyskraft mot vår egen tid.
Slik vi møter Richard med tilnavnet Løvehjerte, framstår han som en besatt fanatiker med et komplett endimensjonalt fiendebilde. Og fienden, det er de vantro som har drevet de kristne korsfarerne ut av Jerusalem. I spissen for dem står den gåtefulle Saladin hvis rykte har nådd Europa.
Richard som i siste halvdel av 1100-tallet har nedkjempet sin egen far, Henrik, oppildnet av den intrigante moren, dronning Eleanor, ser det som sin gudegitte oppgave å gjenvinne Jerusalem fra de islamske okkupantene. Han drar sammen en mektig hær, støttet av fyrster og konger i Sentral-Europa og ikke minst av paven i Roma. Richard lykkes å få fotfeste i Levanten, raserer byen Akre og står foran Jerusalems murer med sin hær. Men allerede her aner han noe merkverdig: Saladin er ikke slik som kristne myter har skapt ham, demonisert og selve antikrist. Han har vist storsinn, toleranse og vennlighet. Dette forvirrer Richard, gjør ham utrygg på sitt kall og blir starten på en mental forandring i ham.
Richard når aldri Jerusalem, men tilbys et slags forlik av sultan Saladin, noe han blankt avviser. Han returnerer til Europa som halv beseiret og uten å ha befridd Jerusalem for de vantro. Romanens og historiens gåte er den stegvise forandring som Richard gjennomgår i forhold til Saladin og hans humane og humanistiske holdning. Tok jeg – og hele den kristne verden – feil i vurderingen av Saladin og den islamske kultur, blir kjernen i den trosvaklende Richard Løvehjertes undring.
Det er det aktualiserte temaet i Thorvald Steens «Løvehjerte» som er romanens sterke side. Forfatteren har et stort, nesten uoverstigelig berg av historiske kilder og hendelser å forholde seg til slik at de refererende partiene blir for summariske. Best er han når han går tett inn på den gåtefulle, historiske Richard, og når vi får omrisset av den begavede og fredsæle hærføreren Saladin.